• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Konsert: Leslie Feist

Sheperds Bush Empire, London 24. september: Leslie Feist viste seg frem som en av samtidens fremste kvinnelige popartister.

Tor Hernan Floor 

Del på Facebook01.10.07

Det har i senere tid vært mye snakk om Rilo Kileys overgang til seriøs mainstream musikk og hvilke konsekvenser det har fått for deres musikalske kvaliteter. Flere har påpekt at deres siste plate Under the Blacklight også ligner vel mye på "The Jenny Lewis show" når fokuset for det meste spinner rundt frontfigurens veldreide vesen, kritikerroste skrivetalent og dyktige vokalteknikk.

Leslie Feist har på mange måter gått i samme retning hele vegen, men skillet mellom de populære kvinnene går ved fokuset på sex som salgbart objekt for platen. Der Lewis stiller i stadig kortere skjørt, og med fyldigere referanser i låtmaterialet, har Feist hele tiden vist seg som en påkledd og reflektert artist uten å bli prippen.

Feist ankom et smekkfullt Sheperds Bush Empire med et firemannsband og et bredt spekter av instrumenter som de lekte seg fritt med. Siden debuten Let it Die har hennes repertoar etter hvert blitt allmennkjent pop, og hennes siste album The Reminder har solgt godt og mottatt stående applaus fra et samlet pressekorps verden over.

Dette syntes ikke å påvirke henne noe særlig. Med en 15 år lang karriere i musikkbransjen har hun stått på en og annen scene og deltatt i mangt et musikalsk ensemble. Mest frembringende for hennes individuelle suksess var deltakelsen i supergruppen Broken Social Scene hvor hun la englevokal sammen med Amy Millan og Emily Haines.

Om denne stillfarne og hardtarbeidende karriereklatringen har medført noe, så er det i alle fall at Feist anno 2007 fremstår som en selvsikker og erfaren artist. Innledningsvis spilte hun flere av låtene alene, akustisk, blant annet reklamehiten Mushaboom. Hun rakk også å gi honnør til Broken Social Scenes stamfar Kevin Drew med å fortolke Fucked Up Kid fra hans siste soloalbum.

Når bandet entret scenen vekslet Feist mellom å spille akustisk og med fullt musikalsk arrangement, og det ble et imponerende skue å oppleve hvordan hun transformerte seg fra lo-fi singer/songwriter til fullblods alternativ rockestjerne. Hennes hovedprodusent Chilly Gonzalez' produksjoner bærer så mange elementer av fusjoner mellom electronica og jazz at på plate høres de vanskelig å fremføre live. Men de virket nesten motsatt når de ble fremført denne mandagen, de ble på en måte mer levende med tyngre gitarer og trommer.

Under fremføringen av de store hitene var publikum i allsangmodus; Brandy Alexander, 1-2-3-4, My Moon My Man og den elegante liksom avslutningen med Sea Lion Woman, sendte stemningen i taket. De mer lavmælte publikumsfavorittene The Water, How My Heart Behaves og avslutningsnummeret Let it Die ble levert med konstant kreativ presisjon og utfordrende vokal eksperimentering. Til tider var Feist sin stemme så dominerende at hun sang uten mikrofon og allikevel traff den bakerste delen av salen.

Kvelden i Sheperds Bush Empire viste derfor frem Leslie Feist som en av samtidens fremste kvinnelige popartister, og om jeg skal avslutte resonnementet med sammenligningen til Jenny Lewis, vil jeg anbefale lesere og fans av temaet om å streame liveopptakene av Rilo Kiley på Jimmy Kimmel og Leslie Feist live på Letterman. Det er en enorm klasseforskjell, som selv ikke de mest ihuga fans kan unngå å merke. Så om sex selger plater er det fremdeles merkelig at Feist gjør det så godt uten å nevne det direkte en eneste gang.

Kanskje har musikalsk talent seiret over konvensjonell og kommersiell salgsgimmick, eller kanskje det er bare jeg som gjorde det til en konkurranse?