Bok: Norsk Rocks Historie

Tre norske musikkjournalister forteller norsk rocks historie på 400 sider. Resultatet er omtrent like overfladisk som det høres ut.

Tittel: Norsk Rocks Historie
Forfattere: Per Kristian Olsen, Asbjørn Bakke, Sigrid Hvidsten.
Forlag: Cappelen Damm
År: 2009

Alt kan repeteres, alle kan beleves
Alt kan repeteres, og ingen ting blir bedre


Hvis du ikke visste det fra før, så har det altså blitt laget både Rock and Roll i dette langstrakte landet helt siden 1950-tallet. Noe denne boken markerer ved å trekke linjene fra utgivelsen av Norges første rock-singel til Hank Von Helvete blir medieklovn.

Dette er en bok av norske musikkjournalister, og bærer preg av at flere av bakmennene har tabloid bakgrunn. Ikke bare er prosjektetet omfattende nok i seg selv med tanke på saksmaterialet som skal presenteres, forfatterene har også valgt å gjøre utgivelsen til en scrapbook av historier, intervjuer og konsertfotografier.

Det virker nesten som at målet med hele utgivelsen har vært å spytte ut mest mulig inngående bransjekunnskap fra de ulike tidsepokene, og i enkelte av artistpresentasjonene får man inntrykk av at fokuset ligger tettere på hva datidens presse skrev, enn hva artistene presterte musikalsk.



Oppslagsverk i høy hastighet

Det kan godt være jeg er urettferdig nå. For som raskt fortært oppslagsverk fungerer boken til tider svært godt. Enkelte av artistene har fått små faktaboks-lignende spalter plassert rundt om på sidene, noe som kan minne mye om disposisjonen hos landets største nettaviser. Disse gir til tider nyttig informasjon på en kjapp og iøynefallende måte, som en popup-funksjon, eller for å fullføre scrapbook allegorien; som et utbrettbart faktaark om artistene.

Dessverre er det nettopp dette målet om å hele tiden tilfredsstille leserens umiddelbare behov som er bokens største fallit. Enkelte av biografiene kommer knapt i gang før de er avstumpet, og det virker i blant som om dette har blitt bøtet på med en artig kuriosa om bandets sceneskrekk, divanykker eller sladder.

Aller verst går det når forfatterne skal bruke denne teknikken for å beskrive sjangere som hip-hop eller Black Metal (svartere enn svartest er triggeroverskriften). Noe som i seg selv er ganske respektløst og fjollete å gjøre som en liten brøkdel i en allerede svært begrenset kategorisering av snart 60 år med norsk musikkhistorie.

Historieløs historie



Boken Norsk Rock Historie satser høyt på å være et oppslagsverk tilrettelagt for internettgenerasjonens umiddelbare konsumpsjon. Men fallhøyden er for stor, og ender istedet opp som en historieløs fortelling om noe så essensielt som hva som gjør norsk musikk norsk. Boken er basert på den populære tv-programserien ved samme navn, laget av en av forfatterne. Men overføringen fra digitalt medie til papir blir feilslått, når det skorter på tilstrekkelig med spalteplass til hver enkelt artistbiografi.

Det er riktignok øyeblikk hvor jeg finner noe av kuriosaen treffende og underholdende, men inntrykket mitt er at dette er en dårlig unnskyldning for å ikke fullføre biografien. Selv uten å være den med mest inngående kunnskap om nettopp norsk rocks historie, fremstår innholdet som noe som har blitt fortalt bedre og mer omfattende før. Og det verste av alt er at jeg føler at jeg ikke kan spesielt mye mer etter å ha lest boken heller.

Nytt på nytt

Liker du imidlertid din rockehistorie kjapp, catchy og tabloid er dette midt i blinken. Boken forsøker å være detaljrik uten å bli kjedelig, kort men ikke kunnskapsløs, og gjør dermed samme feilen som trykte medier har gjort i årevis når det gjelder musikkjournalistikk; de undergraver artisten og det musikalske produktets integritet.

Det er synd, for det er utvilsomt kunnskapsrike mennesker som står bak denne boken. Som behersker det journalistiske håndtverket til fingerspissene.

Boken Norsk Rocks Historie er (for å bruke forfatterenes egen tabloide medisin) istedet for å være et gjennomarbeidet måltid, en rask middag fra Fjordland. Og jeg klarer ikke la være å trekke litt på smilebåndet når jeg hører teksten til Jokke om hvordan alt kan repeteres.









comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Devendra Banhart - Niño Rojo

(XL)

Let that hair hang down, let your hair grow down. Del to av Devendras Georgia-innspillinger.

Flere:

Fila Brazillia - Jump Leads
Jim O'Rourke - I'm Happy, and I'm Singing, and a 1, 2, 3, 4