Roskilde 2009: Norske

Av rundt 170 artister så var det hele 13 norske i årets Roskildeprogram. Vi i groove fulgte med noen av de ekstra godt.

Foto: Chris Erlbeck (unntatt Kvelertak og Harrys Gym, foto: Øyvind Rones)

Norske artister var representert hele 13 ganger i årets program på Roskilde, med en finfin blanding av både ferske og mer etablerte artister. Det kan være en gylden billett til mye rart å gjøre suksess på Roskilde, det er bare å spørre Kaizers Orchestra. Litt mindre stas kan det kanskje være å spille under oppvarmingsperioden, men da har man til gjengjeld oppmerksomheten til alle som er lystne på litt musikk før selve festivalen setter i gang. Pavilion er nok Roskildes triveligste scene, og under oppvarmingen heter den Pavilion Junior, og huser flotte skandinaviske band som fortjener litt ekstra oppmerksomhet.

HARRYS GYM

Den første har allerede fått bøttevis av oppmerksomhet her til lands, og det var nesten en selvfølge at konserten på Roskilde kom til å bli en port til noe større for bandet som platedebuterte tidligere i år.

Og det ble da en flott konsert. Frontfigur Anne Lise Frøkedal er både innbitt og levende på en gang, og har bevist flere ganger at hun har en av de mest karakteristiske stemmene i norsk rock. Da kan det så være at de til tider ligner i overkant på Blonde Redhead, og at kanskje ikke alt på debutplata er like bra. De er et band som kanskje ville vært et utypisk bra liveband – det er jo pop – men det er på scenen de hører hjemme. Det var heldigvis publikum enige i, særlig når de ble overøst med gaver i form av plater og merch fra bandet.

Men det ble vel ikke helt den soleklare vinneren man kunne håpet på. Jeg er uansett ikke i tvil om at det var en konsert som åpnet manges øyne.

ØR

THE MEGAPHONIC THRIFT

Hva er det med norske band og New York for tiden egentlig? Harrys Gym er til tider dønn likt Blonde Redhead, og The Megaphonic Thrift er til tider dønn likt Sonic Youth. Greit, de er fantastiske band, men det kan nok være et sjakktrekk å bevege seg litt bort fra sine idoler først som sist. Jeg ber ikke om mye altså, men The Megaphonic Thrift lever litt farlig for tiden.

Det er da enda mer mystisk at jeg ikke får meg til å si at dette ikke var en nydelig konsert! Vi i groove har lenge vært svake for disse vestlendingene, og i tillegg til den griseflotte debut-syvtommeren Acid Blues/Mad Mary har de nå også sluppet en ny en som vokser for hver gjennomlytting.

Jeg er villig til å vente en stund på at disse folka skal spille inn et latterlig bra debutalbum. Men før det så bør de fore oss med konserter som dette med jevne mellomrom, ellers kan det være vi i groove får litt abstinenser.

ØR

KVELERTAK

Av alle de norske, så var det faktisk Kvelertak som imponerte aller mest denne gangen. Denne konserten havner glatt på lista over de desidert beste konsertene jeg har sett så langt i år – hvem ville trodd det!

Pavilion var fylt til randen, og uten at jeg hadde noe som helst kjennskap til bandet fra før av så greide bandet fra første sekund å ikke bare ta kvelertak på samtlige, men jeg er ganske overbevist om at det var et ganske kraftig balletak på gang også. Av de konsertene jeg var vitne til under oppvarmingen, så var det også det bandet som hadde best oppslutning blant publikum.

Dette er et band vi forhåpentligvis får se og høre mye mer av fremover. Helst snart – veldig snart!

ØR


SATYRICON

Når det gjelder black metal så finnes det få i samme liga som Satyricon. groove fikk slått av en prat med Satyr og Frost like etter at de hadde levert en knalloppvisning på Arena Scene foran drøye 10,000 mennesker. Men å være et band som Satyricon

Og hvordan er det å skulle på en måte passe inn i et program som strekker seg så bredt som Roskilde?
- Vi forsøker ikke å gjøre den beste black metal konserten på en festival som denne, vi forsøker å gjøre den beste konserten. Det er som regel noen andre black metal band også, men sjelden mange, men vi strekker oss uansett så høyt som mulig. Vi strekker oss etter headlinerne, sier Satyr. Frost legger til:

- Vi føler oss ikke som en del av kun black metal-scenen, men at vi har skapt vår egen greie i stor grad. Noe som er bare vårt.

Og hvordan gikk det på Roskilde synes dere?

- Hva synes du, du var jo der? Det virket som at de skjønte greia ikke sant?

Jeg kan bekrefte at det stemmer – skikkelig også!

ØR

SKAMBANKT

Det er lett å ha et litt anstrengt forhold til Skambankt. Ikke så lett det er som å ha et litt anstrengt forhold til Kaizers Orchestra, men ikke langt unna. Det er like lett å bli dønn forelska i begge to i tide og utide, og konserten Skambankt leverte på Odeon Scene på Roskilde var intet mindre en sensasjonelt bra. De var nære ved å tangere Kvelertaks innsats tidligere i uka, om de faktisk ikke gjorde det.

Jeg har fremdeles problemer med å høre gjennom en hel plate med Skambankt – det er vanvittig ensformig. Men ikke vet jeg hva det var som gikk av gutta denne gangen, om de hadde fått enormt oppbygd selvtillit etter å ha varmet opp for selveste AC/DC eller noe. Samme hva det var, så var det et band som var i maksimalt angrepsposisjon og skambanka alle på Odeon på hyggelgste mulige måte. Festivalens største norske overraskelse for min del i alle fall.

ØR

YOGA FIRE

Søndag klokken 15.00 burde altså vise seg å være et lite dilemma for de norske festivaldeltakerne. Samtidig som Ida Maria spilte på Odeon Scene startet nemlig Yoga Fire det som skulle bli et forrykende show på Pavillion.

Yoga Fire er Klovner i Kamp - som forøvrig spilte den andre av to eksklusive konserter siden 2006 på Odeon dagen før - sitt rockete alter ego. Espen «Dansken» Selvig hadde umiddelbart kontroll på både mikrofonen og publikum da han dukket opp i et jokerlignende kostyme med magen bar. Han passet også på å inkludere alle som en, ved vekselvis å bytte på å snakke til publikum på alt fra klingende dansk (hans mor er fra Danmark), til engelsk og norsk. Det var heller aldri tvil om at dette er gutter som har stått utallige timer på scenen tidligere, og rap-kollega; Apollo, viste også at han absolutt kan spille gitar ved å slenge gitaren over hodet som en ekte rockestjerne, og dra en solo.

Nå er det kanskje urettferdig å sammenligne Yoga Fire altfor mye med Klovner i Kamp, men tekstene er fremdeles like tøysete som klovnene sine, og sceneshowet er minst like forrykende – og sistnevnte gjorde så absolutt konserten for min del. Det var full trøkk fra første stund. Å få et slitent festivalpublikum til å gå slik i fistel en søndag formiddag - forøvrig også Roskildes avslutningsdag - står det intet annet enn respekt av!

IG

IDA MARIA

Ida Maria er ikke som alle andre, og det er en av grunnene til at vi har falt for henne. Dét, og en drøss catchy og poppete rockelåter. Og disse låtene fungerte som bare det også på Roskilde, selv om det dessverre var litt glissent i kantene på Odeon Scene.

Live kommer alle sprellene til den energiske dama til sin fulle rett, det er lekent hele veien og det er basert rundt låtene hentet fra hennes debut, Fortress Round My Heart, og det er bare ren og skjær gøy!

Da var kanskje et par akustiske låter ikke helt det beste som kunne skjedd. Men både før og etter dette fine nok, men litt upassende segmentet, så var det full fest på scenen.

ØR

Vi kommer tilbake med mer fra Roskilde 2009 i morgen. Se bildeserie fra festivalen her.


comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo