Konsert: Krace

Last Train, Oslo – onsdag 08.10.03

Det har lenge vært på tide at Hamargutta i Krace skulle få vise seg fram på en liten scene i hovedstaden, helt på egenhånd. Med debutskiva Wanted Dead or Alive friskt i minnet og et beger i hånda gleda jeg meg nok en gang til å få bekrefta at de fikser sakene sine live. Showet kom noe seint i gang, men dette er som kjent ganske vanlig på Last Train. Som var langt fra fullt, heller behagelig halvfullt.

Det humørfylte publikummet ble dratt gjennom de fleste låtene fra skiva. Hard punkinspirert rock med catchy pophint er oppskriften i de fleste låtene. De sparka godt fra seg gjennom blant annet den personlige favoritten Shout. De unge menna er dyktige på både instrumenter og samspill og virker uredde og mer proffe enn for bare noen måneder siden. Sommerens spillejobber ser ut til å ha styrket dem som liveband. Spesielt imponerende var kanskje trøkket trommis John Birkeland Hansen legger i bånn. Han er i tillegg en underholdende fyr å følge med på.

Det eneste nye stykke musikk man fikk servert var en heftig instrumentallåt. Så tøff instrumentalrock hører man ikke hver dag her i landet. Underlig og litt sjarmerende blir det likevel når bandet ikke veit hva de skal gjøre som ekstranummer etter det litt for korte settet. Når noen skriker "spell instrumentalen" (jeg innrømmer å være en av disse stemmene), så gjør de akkurat det en gang til. Til neste gang utvider de forhåpentlig settet noe og da bør også flere komme seg på konsert. Krace er minst like bra som sitt rykte.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Hunx and His Punx - Gay Singles

(True Panther)

Klart det er flåsete og klart det er vulgært, men det har blitt en samling låter som utelukkende består av gullkorn.

Flere:

Ed Harcourt - From Every Sphere
Gwen Stefani - Love. Angel. Music. Baby.