Konsert: Random System Festival - Alog/David Grubbs, Next Life, Anders Tilliander

Blå, 16/4-04

Andre kveld av Random System Festival skiltet en plakat der samarbeidsprosjektet mellom Alog og David Grubbs på mange måter var trekkplasteret. Andreas Tilliander til tross, en produktiv og sjangermessig
frigjort og sentral type av Grubbs kaliber i spann med Alog, kanskje den mest originale og spennende elektronikaduoen i Norge, ville forsvart sin legitimitet som høydepunkt i ethvert konsert og festivalprogram.

Bestående av Dag-Are Haugan og Espen Sommer Eide, har Alog to plater bak seg på Rune Grammofon der karakteristisk for begge er det sterke særpreget i tilnærmingen til rytme og låtstruktur, blandet med et bevisst forhold til melodier og klanger. Gjennom en skog av samples og annen
elektronisk bearbeiding har Alog vært kapable til å gjøre det helt sublime.
Chicagobaserte Grubbs har en variert musikalsk bakgrunn der han fremstått
som singer/songwriter, i duokonstellasjon med saksofonist Mats Gustafsson og som medlem av det eksperimentelle bandet Gastr del Sol. Grubbs opererer med andre ord innefor rammene av avantgardemusikk og melodibasert pop. Så et samarbeid mellom Grubbs og Alog er i utgangspunktet en glimrende idé.

Resultatet av dette samarbeidet vil det nok strides om. Uavhengig av smak og preferanser vil jeg hevde at det åpenbarte seg ganske store kontraster mellom hva Alog og Grubbs ville ut med. En forsiktig og lovende start med Grubbs på piano med Alog lavmælt og boblende under, utviklet seg nesten til et rent one-man-show der Grubbs tråkket til det han hadde på piano, deretter på akustisk gitar og vokal. I begynnelsen lignet dette på den flotte eksperimentelle popplaten Camofleur av Gastr del Sol der Oval i sin tid la den siste finishen. Men Alogs skjøre bidrag ble nesten totalt satt i bakgrunnen av Grubbs gitar og sang denne kvelden. Balansen ble opprettet ved enkelte anledninger, men inntrykket er at Haugan og Sommer Eide måtte tvinge seg fram i lydbildet for i det hele tatt å legitimere sin tilstedeværelse på scenen.

Grubbs har en markant stil i melodiføringen som gitarist og vokalist og trives åpenbart på scenen med en kassegitar. Men jeg mener det er merkelig at han tok så til de grader kommandoen. Jeg oppfatter ikke Alog som et prosjekt som skal kjempe for å komme til når de først står på en scene. Og jeg har sjelden sett et samarbeidsprosjekt som har generert så mye friksjon og sprik mellom to uttrykk som denne kvelden.

Mellom Alog og Grubbs spilte først duoen Next Life, til slutt svenske Anders Tilliander.

Next Life er Hai Nguyen Dinh og Tormod Christensen, og de fremførte et kort, intenst sett på en sidescene foran levende bilder. Blant annet spilte de opp mot en grotesk sort/hvitt-film som stod godt til deres aggressive kombinasjon av dataspill-action og moderne, digital hardcore. Next Life sammenlignes gjerne med Trans Am og Zeni Geva, men med et mer tilbaketrukket lydbilde deler de ikke den tidvis overmannende kraften til disse.

Anders Tilliander bød folket opp til sløye og groovy rytmer etter at Alog/Grubbs var ferdige. Enkelte kjenner kanskje til hans siste plate Ljud (Mille Plateux), og også på Blå manipulerte Tilliander house, reggae og dub med tunge basslinjer i et minimalistisk og hypnotisk sett. Litt monotont for enkelte, men for noen var det ikke vanskelig å bli sugd inn inn i Tillianders gyngende dub-trance som av og til kunne minne om tyske Pole og Jan Jelinek.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Felice Brothers - Yonder Is the Clock

(Team Love)

The Felice Brothers rusker liv i tradisjonell amerikansk folk på en måte som bør ta pusten fra de fleste.

Flere:

Funeral Diner - The Underdark
Lalla Carlsen - Norges Revydronning