Yeasayer, Rockefeller 06.03.2010

Fest på lokalet med Yeasayer som tross elendig lyd og blodtørste publikummere gjorde seg fortjent oppmerksomheten.

Foto: Bjørnar Håland

John Dee 28 februar 2008:
Det feberhypede bandet Yeasayer står på scenen med lokalet fullt av såkalte credhunters, musikkelskere og bookingsjefene for Norges største festivaler. Yeasayer tar de oppmøtte med storm, i en tettpakket sky av røyk og merkelig gode melodier. Undertegnede konkluderte med at "Yeasayer er unektelig det neste store tabloidbandet, og ved sin neste opptreden på Hovefestivalen, og etter den påfølgende konserten på Øyafestivalen vil Yeasayer garantert være et band som "alle" kjenner til." Og jeg fikk sannelig mer rett enn jeg turte håpe på.

Rockefeller 06. mars 2010
Nesten eksakt to år etter konserten på John Dee står Yeasayer foran et smekk utsolgt Rockefeller. Ryktene melder om en pågang hos Billettservice som nærmest fikk serveren til å velte, og utenfor lokalet er det kø helt ned til Tilt. Publikum er radikalt endret siden sist, og man får mer følelsen av å delta på et ferdigkjøpt bransjeevent enn en konsert med et band som virkelig har gjort seg fortjent til oppmerksomheten, men det hadde de altså, det var det aldri noen tvil om.

I selve bandet har det også blitt merkbare forandringer. Ikke bare har de byttet stylister fra noe som minnet om en gjeng hippier og tømmerhuggere fra Texas, til en nærmest selvfølgelig 80-talls pastisj á la Mariann Thomassen (som naturligvis var til stedet). De har også transformert låtmaterialet fra såkalt "vanskelig og utilgjengelig hodetelefonrock" til straight up synthpop - og det med massivt hell skal vi tro interessen fra publikum og presse.

Låtutvalget bestod stort sett av låter fra platen Odd Blood som ble fremført i sin totalhet med et lite innhopp av semi-hiten Wait for the Summer fra forrige album. Det var derfor på et tidspunkt at jeg tok meg selv i å tenke om de virkelig hatet låtene fra All Hour Cymbals, for det ble virkelig ikke ofret mye tid til hverken eksperimentell eller langdryg indierock, denne kvelden. I stedet ble det mye fest og morro, og det er jo noe de fleste tar i mot med begge hender.

Så kom ekstranummerene. Og som indikert på Wait For The Summer var disse også kraftig pumpet opp i både hastighet og poptilnærmelse. Ikke mange av de som var på John Dee i 2008 ville sett for seg den versjonen av 2080 som avsluttet denne konserten, men få av oss ville vel heller trodd at Yeasayer anno 2010 skulle fremstå så moteriktig, hitliste-trendy og friserte som de gjorde denne kvelden.

Men for all del. Det var dette folk kom for, og de moret seg gløgg ihjel. Det var klin umulig å komme seg verken frem eller tilbake i lokalet mellom all dansingen, og gutta i bandet er så skamløst sjarmerende at de kan få enhver skeptiker i kne med sin scenetilværelse. Selv sleit jeg bittelitt med å bli overbevist denne gangen, og jeg føler som på Hovefestivalen og Øya i 2008 at det er noe som ikke klaffer helt på scene for de joviale Brooklyn-gutta. Når i tillegg lyden var skrudd i retning av ubehagelig høyt (på helt feil måte), så var det vanskelig for meg å la meg rive med ut i de pulserende nattklubbrytmene der fremme ved scenen. Men hvis jeg virkelig ville, var muligheten absolutt til stede på Rockefeller denne lørdagen.

Og den kommer igjen, det er jeg nesten helt sikker på.



comments powered by Disqus

 



karakteren
2010-03-08Skandaløst høy lyd!

Det var skandaløst høy lyd på denne konserten! Er det noen som tror at musikken blir bedre av å skru opp volumet??

Forøvrig en høyst middelmådig konsert, med delvis uengasjerte bandmedlemmer.

Jeg kommer ikke til å komme igjen, det er jeg nesten helt sikker på.

Andreas
2010-03-08

Lyden var da ikke noe spesielt høy i forhold til de fleste andre konserter! Syns også lyden var veldig god, men det er kanskje fordi jeg sto rett foran miksebordet.. Jeg ble veldig positivt overrasket over gigen hvertfall. Mye bedre enn 08 konsertene.

Ole
2010-03-09Stor morro

Dette var jo bare gøy. Lyden var helt grei (merket ikke at det var spesielt høyt) der jeg sto og smilte foran miksepulten.
Har sett de før og vil gjerne se de igjen.

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo