Enslaved, Rockefeller 18. desember

Black metal legendene i Enslaved har hatt et tettpakket turneprogram i kjølvannet av deres tiende studioalbum Vertebrae. Torsdag 18. desember sto Oslo for tur.

Tett program

Den europeiske delen av Vertebrae-turneen begynte i København 6. november, og ble avsluttet på bandets hjemmebane; les Bergen, 20. desember. Ikke mindre enn 40 konserter leverte bandet, sammen med sine trofaste oppvarmingsband i denne perioden. 18. desember sto som nevnt Oslo, og Rockefeller endelig for tur, og etter så mange konserter på så kort tid, hadde ingen lov til å forvente en perfekt opptreden denne kvelden. Helt perfekt ble da konserten heller ikke, men det var neimen ikke mye å sette fingeren på.

Som forventet spilte bandet en del låter fra Vertebrae, og selv om en del gamle fans har hatt vondt for å svelge den mer progressive retningen bandet har tatt de siste årene, har skiva jevnt over fått gode anmeldelser.

Mens en filmrull raskt oppsummerte verdenshistorien i bakgrunnen, med klipp fra bl.a. Pearl Harbour og månelandingen, fosset bandet gjennom åpningslåta Clouds fra nettopp Vertebrae. New Dawn satt også bra, men det var først da bandet kjørte i gang As Fire Swept Clean The Earth fra albumet Below The Lights at publikum begynte å bli mer med. Den fengende Havenless, også fra nevnte album var savnet, men da bandet kjørte i gang en ny låt fra Vertebrae; Grounds, var dette fort glemt. Dette var utvilsomt den låta som satt best fra det nye albumet, og Arve Isdals smakfulle solo fortjener en ekstra notis.

Ekte spilleglede, nesten to forskjellige band

Nevnte Isdal, også kjent under artistnavnet Ice Dale, så som vanlig ut til å storkose seg på scenen, og det lyste fortsatt spilleglede av bandet. Bandets humoristiske frontmann og bassist, Grutle Kjellson, klarte ikke alltid helt å få publikum med seg, og stemningen sto aldri på noe tidspunkt i taket, men på den annen side snakker man tross alt om en black metal konsert.

Skjønt det kan diskuteres hvor black metal dagens Enslaved er. De mer progressive elementene nevnte Isdal brakte med seg inn i bandet, har falt en del gamle fans tungt for brystet. Men det kan dog ikke underslås at mannens melodiske gitarspill og ekte spilleglede har tilført Enslaved en ny dimensjon. Det går for øvrig nesten ikke an å sammenligne det Enslaved som startet tidlig på nittitallet, med det mer progressive, dog mørke bandet av i dag.

Fansen, som det var mange av på Rockefeller denne kvelden, forventet naturlig nok en del gammelt materiale, og noe fikk de da også. Tittellåta fra 1997s Eld satt for så vidt godt, men kunne på ingen måte røre studioversjonen. Allfadr Odin fra den semi-legendariske Hordanes Land EP-en fra 1993 var neste nummer ut, og her fikk bandet vist at de fortsatt behersker å levere guffen, oldschool black metal.

Dog, helt oldschool låt det ikke, for kollisjonen mellom det nye og det gamle materialet ville blitt for stor om bandet ikke hadde tilpasset de gamle låtene det nye, mer polerte soundet, og vice versa. Et kompromiss ja, men det fungerte overraskende bra, og da neste låt ut var fra Vertebrae, i form av The Watcher, hørtes ikke forskjellen på langt nær så stor ut som hvis man sammenligner studioversjonene av de to låtene.

Få svakheter

Det var i det hele tatt lite å sette fingeren på denne kvelden, men det fremsto etter hvert som åpenbart at cleanvokalen til keyboardist og delvokalist Herbrand Larsen (Grutle Kjellson synger så å si kun med growlevokal) ble litt for monoton i lengden. Rytmeseksjonen med bandets to originalmedlemmer, gitarist Ivar Bjørnson, og nevnte Kjellson, var imidlertid så tight og sterk at man overlevde dette.

Bandet sa takk for seg etter The Watcher, men ingen hadde vel trodd noe annet enn at de skulle komme på igjen og gjøre et par ekstranumre. Trommis Cato Bekkevold fikk vist seg fram med en kort trommesolo, før bandet avsluttet ballet med en pliktversjon av Isa og gode, gamle Slaget I Skogen Bortenfor.

Dermed var en fornøyelig konsert avsluttet, og bandet kan ta juleferie, vel vitende om at de er i ferd med bli en stormakt innen ekstrem metalen.

Som om de ikke var det allerede.

Alle bilder: Espen Stranger Seland


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


TV on the Radio - Dear Science

(4AD)

Er TV on the Radio det aller beste bandet der ute akkurat nå?

Flere:

Magnolia Electric Co. - Sojourner
Kaospilot - Shadows