Slips: endelig platedebut

groove har møtt pønkerne i Slips, endelig platedebuterende 25 år etter at de ble oppløst for første gang. I dette intervjuet mimrer de blant annet om pønk-miljøet på Romerike på slutten av 70-tallet.

Relaterte sider:

Slips

I fjor kom endelig Trygve Mathiesen verk om norsk punk ut i bokformat. Det er en glimrende beskrivelse av miljøet fra denne tiden. Noen band/personer har fått mer omtale enn andre, men slik vil det alltid være. Et band som ble nevnt (kun) ved ett tilfelle i boken (og ikke nevnt i det hele tatt i Jan Eggums verk Norsk pop- og rockleksikon) er bandet Slips.

Hvem er Slips? Først og fremst er de kjent som Petter Baarlies (kjent fra Backstreet Girls, Ratcats, Jokke med Tourettes med flere.) første ”ordentlige” band. I Jan Eggums bok er Baarlies fortid kun nevnt med Riff Raff (som heller aldri fikk gitt ut plate). Som mange andre punkband på denne tiden var de inspirert av Sex Pistols, Damned, Heartbreakers, Sham 69 - og gutta spilte mange konserter rundt 1980/81.

Grunnen til at bandet nå er aktuelle, er at originalbesetningen gikk inn i studio og spilte inn sine gamle låter. Dette resulterte i at man nå, 28 år etter deres første konsert, er platedebutanter. Første utgivelse var CD-singelen Ta sjansen, dernest kom fullengderen Slips, først på cd og nå rett før jul på 10” (vinylutgivelsen inkluderer også ett bonuskutt). Da syntes vi i groove at det er på tide at bandet, som kom fra Kløfta/Jessheim på Romerike, får sin rettmessige oppmerksomhet etter alle disse årene.

I tillegg til Petter Baarlie på gitar består bandet av Kjetil Andersen på bass (kjent i bl.a. Sterke Svakheter, Fuck Ups, Ratcats), Espen Dahle på vokal (tidl. bl.a. Sterke Svakheter) og Johnny Halvorsen på trommer (kjent i bl.a. The Åsmunds, Goin’ Ape).

Hvorfor samlet man sammen bandet igjen 25 år etter oppløsningen?

Kjetil Andersen (K.A.): Foranledningen til reunion-konserten var bokutgivelsen til vår gode venn Morten Andersen. Han skulle arrangere release-party for fotoboka White Nights som innholder rock 'n' roll-fotos fra 1980-2005. Og siden vi var det første bandet han knipsa bilder av - og han ønsket at vi skulle spille - så var det en passende anledning til en reunion på releasepartyet i november 2006. Så gikk vi i studio 3-4 måneder seinere og spilte inn 11 låter, som vi gjorde i 1980. Og plutselig var det et par spillejobber på Stavanger Punk-Rock festival og Oslo Pønk Råkk festival. Og siden har det blitt KanalRock i Horten, Elveblest på Årnes og Ressursfestivalen i Oslo.

Hvorfor ble bandet oppløst?

K.A: Personlig uoverensbestemmelser! Nei, jeg veit da faen jeg. Det var 14-15 måneder med intens øving, aggresjon og moro. Plutselig var det bare over. Petter var også i gang med Riff-Raff på tampen, og var mer opptatt av det etter hvert.

Espen Dahle (E.D.): Hovedgrunnen står ikke helt klart for meg, men tiden løp fort og vi var involvert i mye forskjellig.

Hvordan var det å være punker på Romerike på slutten av 70-tallet? (For de ikke geografisk interesserte ligger Romerike rett utenfor Oslo og består av steder som Lørenskog, Nittedal, Jessheim, Lillestrøm osv.)

K.A: Vi var jo jævla unge på den tiden, men sånn slutten av 1979 og i 1980 fikk vi merke at det ikke var akseptabelt å være punker. Det vanket noen blåveiser i ny og ne, hvis man ikke klarte og komme seg unna. Men det var selvfølgelig mye moro også. Jeg ble kjent med jævla mange kule folk og mine beste kamerater i dag er fra den tida. Det var et lite miljø, miljøet på Jessheim i 1980 var på omlag 10-12 personer, hele Romerike cirka 40-50 personer. Andre band fra området som eksisterte på samme tiden var bl.a. De Sjenerte, TNT, Moralens Voktere, Kaos og Katastrophe.

E.D: Det var ensomt foruten de andre i miljøet. Vi ble nok sett på som noe rart, med merkelige klær og bråkete musikksmak. Jeg husker godt de få gangene jeg var med på klassefest og lignende, og satt der og prøvde å være nøytral, særlig i forhold til musikken de andre spilte; Abba, Travolta osv. Det funka ikke, så det endte med at man ble holdt utafor.
 
Hvordan var responsen i lokalmiljøet?

K.A: Ikke så veldig begeistrende. Foreldregenerasjonen så på oss med mistenkelige blikk og kommenterte gjerne med ”man kan ikke gå til sånn”, og andre usakelige strofer.  Fra rånerne - som det var mange av i helgene i Storgata på Jessheim - fikk vi  kommentarer som ”pønkerjævel”, ”pønkersvin”,  ”Der kommer pønker'n,  vi tar'n”,  og da var det bare å løpe som f...   
 
Tekstene ble jo skrevet da dere var 14-16 år gamle. Hvordan er det å synge disse i dag?

E.D: Det var litt rart med det samme. Jeg hadde av ulike grunner ikke spilt eller gjort noe med musikk siden 1985, og plutselig var det bare å  pugge tekster på nytt. Noen man kunne på rams før, og det rare er at mye av de samme temaene er like aktuelle i dag . Men det var en god følelse å spille og synge igjen..

Hvorfor ble det ingen utgivelse i bandets første leveperiode?

K.A: Vi hadde ikke penger til å gå i studio på den tida, ingen var der for å sponse oss heller. Men det var snakk om å kanskje gi ut en kassett på Curios Tapes i 1981, men vi ble oppløst før vi rakk å gjøre det. Vi hadde ingen konkret plan, men holdt på for å ha det moro og spelle punk. Det var en aggresjonsutløsning.   

Har bandet i dag noen fremtidsplaner?

K.A: Nei, det er ingen forskjell fra 1980: Vi skal spelle og ha det moro!

Undertegnede har anskaffet seg debuten og kan fastslå at dette er moro. Låtmaterialet er typisk '77-punk (låten Gamlinga må vekk minner mistenkelig om Stiff Little Fingers' klassiker Alternative Ulster) og med Baarlies krydrete soloer, Dahles intense vokal og Andersen/Halvorsens tette komp, så har dette blitt et bra album.

Inkludert på skiva er også cover av All This and More av Dead Boys, som de trakterer svært bra. Plata er gitt ut på Hit Me Records og kan bestilles ved å besøke Hit Me! records. I forbindelse med utgivelsene har bandet avholdt flere konserter på festivaler både i Oslo og Halden.

Så er det bare tiden fremover vise om det blir flere produksjoner. Uansett så har reunionen blitt en god opplevelse for gamle og nye punkere.


comments powered by Disqus

 



Ringo Kid
2008-01-16Slips er bare best!

Norges kuleste punkrock band, helt klart!!!! Vi trenger en landsomfattende Slips turne + en Roskilde-gig;-) Beste konserten på Stavanger Punkrock Festival i fjor! Et ord: Rått!!!!

Artikler, nyheter


Ekstranummer #61: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, Del 5

Filmindustrien befant seg i syttiåra i ei hard klemme. Skulle den satse på tidsriktig sosial ’relevans’ eller peise på med det den alltid har vært best på, pur eskapisme? Svaret, og de store pengene, lå i en mellomløsning: Tidstilpasset og trendriden

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo