• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Et møte med The (International) Noise Conspiracy.

T(I)NCs videoer rullerer på MTV og de spiller på gjennomkommersialiserte festivaler. Har blitt en del av sin egen kritikk?

Carl Kristian Johansen 

Del på Facebook12.08.02

The (International) Noise Conspiracy har siden debuten The First Conspiracy fra 1999, markert seg som et politisk kollektiv preget av Marxistisk og venstreradikal retorikk i konflikt med ny-liberalisme, kapitalisme og kulturimperialisme. Dette er en del av et musikalsk uttrykk preget av garage, punk, soul og hardtslående rock med røtter i 60- og 70-tallet.

T(I)NC har også vist seg å kunne understreke ord med handling; i mai 1999 reiste de på undergrunnsturnè i Kina for å markere 10 år siden drapene på Den Himmelske Freds plass i Beijing, en turne på ingen måte godkjent av myndighetene. I fjor takket de som eneste svenske band nei til en invitasjon fra Hultsfredfestivalen "with all it's media hype and ass kissing of the music industry", til fordel for å gjøre gratiskonsert på Reclaim the Streets-markeringen under EU-toppmøtet i Göteborg.

Et slik engasjement vekker selvsagt interesse utover det kraftfulle musikalske uttrykket de også representerer. Det hardtarbeidende kollektivet som T(I)NC representerer, kommuniserer med publikum på flere fronter. Som de fleste svenske band har de et definert image på scenen i form av varierende uniformer, og ekstatiske liveameldelser melder om en hyperaktiv Dennis Lyxzèn som fronter et fengende og underholdende show.

T(I)NC når naturlig nok ut til et bredere publikum etterhvert som treèt vokser seg større. Det har ennå ikke vokst inn i himmelen, men T(I)NC har vokst seg store, store nok til å bli interessante for den kommersialiserte mainstreamkultur. T(I)NC har fire videoer rullerende på MTV, aksepterte et tilbud om å komme tilbake til Hultsfred 2002, og ikke minst gjorde de en innsats som siste band på før Turboneger under årets Quartfestival.
Protesten The (International) Noise Conspiracy har med ett blitt en del av det de hardnakket har kritisert, de er annektert av underholdningsindustrien; deres samfunnskritikk har blitt underholdning, estetikken har erstattet innholdet; T(I)NC har blitt redusert til et produkt og deres musikk og filosofi har blitt en vare.
Eller er det slik?

Groove tar en liten prat med Inge Johansson, bassist og vokalist i T(I)NC, på vei til Oslo Jazzfestival der de skal forenes med Jonas Kullhammar Quartet (årets jazznavn i Sverige 2001) og pianisten Sven Erik Dahlberg for konsert på Blå.

- Hva er årsaken til at dere takket ja til invitasjonen fra Hultsfred i år, og samtidig Quartfestivalen?

EU-toppmøtet i Göteborg falt på samme tidspunkt som Hultsfred i fjor og vi mente at det ville være riktig av oss og være med på markeringen der som er i tråd med en del av vår filosofi. Det var samtidig en kommentar til den kommersielle rovdriften festivalen driver på band som blir dårlig behandlet og får dårlig betalt, samtidig som billettprisene er svært høye og lite solidariske for publikum. Det var ingen slike sammenfallende datoer i år, derfor ville vi selvfølgelig stille opp på Hultsfred for å spille for et større publikum. Vi har heller aldri vært i Kristiansand før, det var en jævlig bra festival, og det var fantastisk kult å se Turboneger på scenen. Men samtidig føler jeg at musikkfestivalene er en del av et større system, det er ikke så viktig å diskutere dem, vi vil forsøke å sette søkelys på viktigere ting.

- Dere har samtidig tatt enda et steg inn i det kommersielle feltet ved å ha flere musikkvideoer på MTV.

Vil ikke det musikalske uttrykket og meningsinnholdet i tekstene deres bli forflatet ved å bli en del av MTVs retorikk og tempo?
Vi har faktisk hatt fire videoer på kanalen! Og selvfølgelig er det en fare for vi kan drukne blant mange andre band i samme kanal, men det er også slik at vi vil nå ut med budskapet til flest mulig mennesker, og vi vil benytte oss av de kanalene som finnes for å nå ut. Jeg tror heller ikke det er slik at vi mister tilhengere, vi har fått god respons og det er flere som lytter til oss nå enn før. Og vi står fremdeles for noe meningsfylt selv om det er en del av en industri.

- I siste utgave av The Wire uttaler den japanske musikeren Keiji Haino at rock representerer en større motkraft mot sosial kontroll og vestlige kulturimperialismen så lenge den er et undergrunnsfenomen. Hvordan forholder dere dere til det?

I dag finnes det ingen utenforskap. I det systemet vi lever under har vi ingen alternativer til den vestlige kapitalistiske og imperialistiske forståelse av det globale samfunnet, som er totalt dominerende. For oss som et politisk band, selv som motstandere av dette systemet, må vi ta konsekvensen av det og bruke de kanaler som finnes i det samfunnet vi lever i for at vi skal nå ut med vår kritikk. Vi ser samtidig at det er ting som skjer, det er flere og flere personer som kommer til oss etter konserter og vil diskutere sine synspunkter. Vi merker bevegelse i samfunnet som orienterer seg i større og større kritisk grad, vi vil være en del av den, kanskje til og med fronte den, og forsøke å få folk til å tenke rundt det selv.

- Jeg oppfatter tekstene deres som preget av en viss fremmedgjøring " I was born into a mess, naked and undressed" og resignasjon "We are all sluts, cheap products in someone else's notebook" fra signaturlåta Capialism Stole My Virginity. Via dette sier dere mye om tilstanden i dag, og gjennom krigserklæringer mot kapitalismen og behovet for revolusjon fremfor revisjon sier dere noe om fremtiden. Har dere noen løsninger, eller ser dere et samfunn etter revolusjonen?

Vi har ikke et bilde av et utopisk samfunn vi trakter etter, vi vil ha forandring og samtidig være med på den. Vi vil heller ikke risikere å sette oss i en maktposisjon der vi kan diktere løsninger når den dagen kommer. Vi søker å posisjonere oss nå, men vi vil ikke være i samme influerende posisjon etter. Vi oppfordrer til og vil ha dyptgripende samfunnsendring og er opptatt av veien dit.

- Dere har blitt oppfattet som for radikale for rockeklubber i Oslo ved at de har nektet å spille blant annet Capitalism Stole My Virginity, har dere selv opplevd rockemiljøet som konservativt?

Fy faen så bra! (Inge ler høyt) Er det virkelig sant?

- Ja...

Vi har forsåvidt merket det. Det var en episode en gang der vi spilte sammen med Jon Spencer Blues Explosion, han mente vi forsøplet rocken ved å bringe politikk inn i den. Heldigvis er slike fascistoide holdninger sjelden i miljøet, men det er noe vi tar til etteretning og det viser at vi blir lagt merke til og at budskapet blir oppfattet. Da har vi oppnådd noe.

- Hvordan ser dere på samarbeidet med Jonas Kullhammar?

Det bli veldig spennende, han var med flere låter på vår siste skive "A New Morning, Changing Weather", og det funket veldig bra synes jeg. Men vi har aldri gjort noe live sammen før, så vi må bruke disse to dagene kreativt for å finne ut av hvordan vi skal gjøre det. Det blir spennende!