Those horny Norwegians

King Kahn & His Sensational Shrines - Studentersamfundet, Trondheim 14.10.03

Det var den første av tre kvelder King Kahn gjestet Studentuka i Trondheim. Klubben var klar for å stifte et nytt bekjentskap. De fleste hadde nok ikke hørt King Kahn & His Shrines fantastiske langspillerdebut fra 2001 - Three Hairs And You're Mine. Men spenningen til hvem denne voodoo-mannen er - med låttitler som Stone Soup, The Mashed Potato Itch og nettopp Three Hairs And You're Mine - var merkbar i den halvfulle (snart fulle) klubben. Mens vi ventet på King Kahn varmet for øvrig hans rockabilly-kamerat BBQ opp publikum med et knippe trivelige låter.

En presentasjon av King Kahn er på sin plass. King Kahn er av indisk avstamning, men kommer fra Montreal i Kanada. Her spilte han tidligere i det legendariske garasje/rock'n'roll-bandet The Spaceshits, men under en turné i Tyskland hoppet han av bandet og startet opp garasje-soul bandet King Kahn & His Shrines.

Okej. Så var det dags på Klubben. King Kahn entret scenen med et kompani på hele ni. Her var det saksofoner, trompet, hammondorgel, gitar, bass, congas, slagverk og en go-go danserinne - komplett med gullfargede dusker og en leoparddrakt av minst kaliber. King Kahn & His Sensational Shrines (som bandet nå heter) stilte i korresponderende sorte bukser, brune skjorter og kjeder med støttenner hengende rundt halsen.

Talende nok for sin voodoo-infiserte garasje-soul startet King Kahn settet med den forrykende låta Three Hairs And You're Mine. Publikum gliste fra øre til øre, og det gikk fort opp for alle hvor dette bar. Dette skulle bli en het, svett natt med energisk rock'n'roll i soulens tegn. Her var det fritt fram for alle og enhver å trampeklappe, hyle, skrike og vrikke løs.

Denne King Kahn kan virkelig det å underholde. Med et spektakulært show og en voldsomt smittende energi ble publikum sugd lenger og lenger inn i intensiteten. Til go-go danserinnens spastiske vrikk, og ikke minst King Kahns utrolig fete dansetrinn i gate James Brown, viste publikummet en aksellererende grad av henrykkelse. Og med mannens stadige hyl og orkesterets fengende groove, skled seansen gradvis over i en transelikende affære: Alle trampet takten, og enkelte måtte endog utvide bevegelsesrepertoaret med spastiske dansetrinn. King Kahn fikk underveis publikum til å hyle, skrike, og stønne, før han konkluderende kunne erklære: "Oh! We've got a horny bunch of Norwegians here tonight..."

Den karismatiske kanadieren rakk å lire av seg fire ekstralåter før han kunne regne seg selv og tilskuerne for tilfredsstilt. Dessverre var ikke King of the Jungle en av disse (et lite hjertesukk der...). Uansett... for en natt! Som på skive, bare mer trøkk og driv. Dersom jungeltelegrafen gjorde jobben sin var det nok flere som stakk en tur innom klubben de to neste kveldene, vil jeg tro.



comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Vidar Sandbeck - En fergemanns vise

(Normann)

En av de viktigste populærmusikkhistoriske arkivutgivelser på lang tid.

Flere:

Shining - Blackjazz
Bertine Zetlitz - Sweet Injections