• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Konsert: Mike Stern Band

Cosmopolite, 20/5-2005

Ole Albrekt Nedrelid 

Del på Facebook23.05.05

Det sies at den som venter på noe godt, venter ei forgjeves. Dette gjaldt definitivt for de drøye tre hundre fremmøtte på Cosmopolite sist fredag, da Mike Stern Band gjestet den norske scenen. Bandet åpnet med Play fra albumet med samme tittel, en låt som varte et helt kvarter, og som samtidig satte standarden for hva vi skulle få høre de neste timene. Med trommene som en stødig grunnmur, bygde stabilitieten i bandet seg videre oppover til saksofonen via bassist og gitarist, og alle spilte de hver sin solo i løpet av dette åpningsnummeret, på en måte for å si at 'nå er vi her, hør hva vi har å by på'.

Den amerikanske jazzgitaristen Mike Stern besøkte altså Oslo med en kvartett som besto av sin gode samarbeidspartner Bob Franceschini på saksofon, danske Chris Minh Doky på bass, samt den kvinnelige trommeslageren Kim Thompson. De er nå med på turnèen etter slippet av plata These Times i 2004.

Stern var etter alt å dømme i toppslag denne kvelden. Den spesielle og karakteristiske choruslyden fra gitaren hans ga et vidt spenn for de bruksområdene bandet var innom i løpet av konserten, som hoppet fra sensitive ballader til reinspikka rock, via mer standard jazz. Om de freidige innslagene av vrengt lyd i enkelte soloer var så heldig kan nok diskuteres, men med gode tretti år ved sitt plekter er han en sikker og satt gitarist som er bevisst i det han gjør. Bassist Doky har spilt med Stern tidligere, blant annet på Voices fra 2001. Denne kvelden utfylte disse to hverandre svært godt, hvor den ene tydelig plukket opp den andres idèer, og etter hvert dannet de et slags eget team på scena. Skjønt, Dokys drivende og groovy spill på henholdsvis el-kontrabass og bassgitar kom selvfølgelig trommis Thompson også til gode, men samtidig var hun den som virket mest selvstendig blant aktørene. Fra å utgi seg for å være en cymbalbasert jazztrommis endret hun i løpet av konserten uttrykket til å bli mer beatbasert, noe som ofte fikk utløp i de mange og pompøse soloene. Dette falt tydeligvis i smak hos puplikum, som ga sin største jubel til henne de tre gangene bandet ble presenterert av Stern. Saksofonist Franceschini toppet det hele med en teknikk man spiller fort med og en tone man gjerne forbinder med såpeserier fra amerikanske strender.

Etter sju låter og drøye halvannen times spill rundet bandet av første sett med en energifylt og rå versjon av Chatter fra These Times. Fremførelsen av denne låta sto som et kjennetegn for konsertens høydepunkter, for i løpet av de to settene var det faktisk mye vandring intensitetsmessig. Spranget var stort fra da Thompson spilte Muppet Show-trommer og Franceschini hylte Coltrane-sax på Chatter, til da man nesten begynte å se på klokka under balladejazzvalsen Still There, nettopp fordi man følte det ikke gikk fremover. Imidlertid reddet de seg generelt inn på den enorme dynamikken i hver enkelt låt. Oppbygninger av soloer ble et stort pluss gjennom hele konserten, og på toppene av disse sto hele huset i kok, både musikere og tilhørere. I den halvtimes lange pausen fikk man i tillegg muligheten til å kjøpe siste plate og få den signert av Stern selv, en sjanse mange ikke ville la gå fra seg.

Omtrent halvparten av låtene denne kvelden var hentet fra albumet Voices. Dette kom altså ut i 2001, og These Times – som er utgitt tre år senere – er til forveksling lik i karakter. En stor fellesnevner for disse to er bruken av sangstemmer i harmoni og melodiføring. Og man kan derfor seg spørre seg hvorfor et slikt supplement ikke ble tatt med på tur. Selv om det i grunn ikke er et krav at artisten fremfører låtene nøyaktig slik de er gitt ut, kunne man likevel oppleve at enkelte låter denne kvelden mistet den intensiteten og personligheten de originalt har.

Men dette vil noen kanskje anse som flisespikkeri, for det var virkelig en svært god konsert et lyttende og voksent publikum fikk høre på Cosmopolite fredag kveld. Terningkast mange.