Kongsberg Jazzfestival: Mats Gustafsson, Joe McPhee, Axel Dörner, Xavier Charles, Ingar Zach, Morten Engebretsen, Avanthagen - Naufgården, 3/7-04

Musikalsk frihet i praksis.

Med Mats Gustafsson og hans bass-saksofon som en førende kraft, improviserte dette seksmansensemblet seg fram til minimalistiske partier med sinuslignende lyder, brautende skryting, tunge og røffe strekk med kaos, og helt ukjente lydkombinasjoner det ikke finnes ord for.

Litt av en overgang fra Led Zeppelin og Art Ensemble of Chicago, til frimproviasjon for Gustafsson og Joe McPhee. Det samme for Xavier Charles som er en del av Silent Block. Det er vanskelig å si hva som ligger disse guttas hjerte nærmest, men friimprovisasjon i europeisk tradisjon har minst en like stor plass som britisk-amerikansk bluesrock og Musique Concrète.

Denne konserten var i praksis en øvelse i musikalsk kommunikasjon og frihet. Musikerne utforsket potensialet for alternative lyder i sine respektive instrumenter, og de fikk det til å fungere som en helhet ved konstant å orientere seg mot sine medmusikanter. Denne konsertformen ser svært krevende ut, og forutsetter en evne til dyp konsentrasjon der egenskapen til å lytte er like viktig som å spille selv.

Igjen lot jeg meg imponere av Gustafssons innlevelse og kraft, han er det naturlige punkt å orientere seg mot i enhver sammenheng han opptrer i. Hans perkusive teknikk og lek med pust og munnstykke frambringer lyder i den tunge bass-saksofonen få praktiserer i dag. Han var selvsagt ikke alene; Ingar Zach er en utømmelig perkusjonsmaskin, og ingen andre enn Axel Dörner kan frembringe lyder som er så langt fra den konvensjonelle bruken av en trompet.
En interessant, men også morsom opplevelse.




comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo