Molde Jazzfestival: Arild Andersen Group - Electra

Bjørnsonhuset, 18-7-2005

Det ble en opplevelsesrik stund i Bjørnsonhuset mandag, da Arild Andersen, årets Artist in Residence, åpnet Moldejazz med sin konsertversjon av teaterverket Electra. Andersen selv fremsto som bandets midtpunkt, med to perkusjonister, to vokalister, en gitarist og en trompetist plassert rundt seg. Lydtepper fylte salen fra første perkusjonsslag og forberedte publikum på at dette kom til å bli en klangfylt stund med masser av følemusikk.

Andersen har i dette prosjektet slått seg med på bølgen av elektronikk i jazz. Med bord proppet av utstyr satt de forskjellige utøverne og skrudde seg frem til sin spesielle sound. Det hele duvet av gårde og ga for så vidt ingen bakoversveis på de fremmøtte. Dette var kanskje heller ikke intensjonen, men mellom de gyngende stemningspartiene ble øregangene frisket opp av en mer intens stil, hvor portalen mot en fantasifull musikkverden åpnet seg og man velvillig kunne smette inn.

Klang var altså hovedstikkord denne kvelden. Bassist Andersen viste seg fra en utforskende side, noe som er positivt med tanke på rekruttering av nye og yngre lyttere. Han er riktignok fremdeles seg selv spillemessig, men der hans jevngamle kolleger holder seg til combospill, står nå Andersen med en Mac ved siden av seg og lager looper som resten av bandet kan bygge på.

Med profiler som Eivind Aarseth og Arve Henriksen på laget var uttrykket nærmest gitt på forhånd. Sammen utfylte disse to både hverandre og Andersen med komping og solodeler, og de ble det krydderet konserten trengte. Perkusjonsduoen Patrice Heral og Paolo Vianaccia var på sin side en solid grunnstein for fremføringen, og det at de ro var tilstede åpnet mulighetene for et utvidet rytmisk bilde. Herals mange og sprøe lyder i mikrofonen fikk også Andersen til å snu seg og virke forbauset over hva det var han hørte. De to kvinnelige vokalistene, Casdas og Grammenou, kom en tanke i skyggen, mest på grunn av at rollen deres var mindre og de derfor gikk på og av scenen etter behov.

Alt i alt var dette en konsert man godt kunne like, men som man like godt kunne ha hørt før. Innslaget av gammelgreske tekster gjorde riktignok opplevelsen noe annerledes, og enkeltprestasjonene var tidvis svært vakre. Men livbøyen denne kvelden var toppene, de intense partiene hvor man forlot den rolige klangdalen og virkelig trøkka til.

Nordmenn på ECM har det med å holde seg til 'the great Norwegian sound'. Dette behøver ikke være negativt, men med eksempelvis Nils Petter Molværs utgivelser i bakhodet, ble ikke konsertens helhet den aller største. Fin, men ikke stort mer, og kanskje ble det litt for mye av det gode.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Cato Salsa Experience - The Fruit Is Still Fresh

(Garralda Records)

Cato Salsa og Co. girer opp et hakk fra debuten. Forvent et rush av blod til hodet.

Flere:

Jon Faukstad & Per Sæmund Bjørkum - Konsert På Kleppe
Bonnie Prince Billy - The Letting Go