Konsert: Kaizers Orchestra

Vår mann i Nederland har vært på konsert med Kaizers: - En flott konsert som fikk folk til å bryte ut i allsang, selv om bandet holdt seg på trygg grunn, skriver han.

Kaizers Orchestra har igjen pakket snippssekken og beveget seg utenfor skandinavisk språkterritorium. Deres 250 Prosent Tour skal i løpet av 15 dager avlegge 14 konserter i 6 land før de avrunder med et inntog av Berlin. Her i Nederland spilte de to konserter: Tirsdag stod slaget i nordlige Groningen og onsdag 19. november var det kanalbyen Utrecht som stod for tur.

Podiet for kvelden var den legendariske konsertscenen Tivoli. Salen har en kapasitet på rundt 1200 personer, som var overraskende godt pakket. Etter en lunken oppvarming fra belgiske Mintzkov var det endelig klart for et lite stykke Rogaland. Armert med myndig selvsikkerhet, gitarene hengende lavt og i full regalia entret Kaizers Orchersta scenene. Med Jan Ove Ottesen i spissen serverte sekstetten hardtslående etter hardtslående salve. Deres østeuropeiske melodilinjer og innslag av skakke rytmer trollband publikum. De serverte perler fra både gammelt og nytt, samt noen låter fra sitt nye album Maskineri. Alle Kaizers-klisjeene var godt representert i løpet av kvelden. Gassmasker, oljetønner, bilfelger, balltre og spett gav en lett dekor til et allerede tett og uklanderlig lydbilde.

At Kaizers Orchestra er et turnevant og innspilt band var lett og se. De hadde publikum med seg fra første stund. Deres uvanlige instrumentering og ”larger-than-life” holdning var en umiddelbar suksess. Selvfølgelig har Kaizers Orchestra bygget seg opp et navn i både Nederland og Tyskland, men noe radioband kan man knapt kalle dem. Deres selvsikkerhet til låtmaterialet virket å være nok for rogalendingene. Halvveis i konserten hadde de tvinnet publikum såpass rund lillefingeren at de hadde dem syngende på norsk i refrengene. Språkteigen ville vært stolt!

Kaizers Orchestra har muligens spilt litt for lenge på oljetønne-gimmicken. De har en urokkelig rytmeseksjon som leverte en utrolig fremførelse. Dette kunne de ha gjort så mye mer ut av. Det virket som om det var satt av mer plass til å delje laus på oljetønner og bilfelger enn det var rom for fornying. Man fikk følelsen av å stå å høre på same låta om og om igjen.

Selv om dette ble en flott konsert, kunne jeg ikke komme unna følelsen av at bandet holdt seg på litt for trygg grunn. Med tanke på ryktene om en mer eksperimentell settliste fra den norske delen av turneen, må det sies at det var en skuffelese å se et Kaizers Orchestra som lirte av seg ”hit etter hit”. Men skal man ta kontroll på kontinentet er det kanskje slike forhåndsregler som må tas.

Kaizers hadde full kontroll, og viste en iver og glød som smittet publikum som byllepest i et smørbrød. Det å få et fremmedspråklig publikum til å synge med av full hals er en bragd i seg selv. Dette sier kanskje mest om kvaliteten av hva de leverte i Utrecht.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


American Suitcase - Summerman

(Thatsperfectwonderball)

Bandet har brukt tiden siden Change godt. Og bringer et par nye elementer inn i sitt søtladne lydbilde.

Flere:

Helldorado - Director's Cut
Arve Henriksen - Sakuteiki