• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Yo Majesty, Blå 25. februar

Yo Majesty uten Shunda K er som vegetarpizza: ganske godt, men det mangler noe.

Kine Jeanette Solberg 

Del på Facebook28.02.09

Alle bilder: Bjørnar Håland

Det hele startet ganske bedagelig. Burial ble spilt på anlegget, gjestene på Blå schmooza fredelig rundt. Det var jo tross alt onsdag. Jeg registrerte fort at fargene som er brukt på coveret til Yo Majestys debutalbum var mye dårligere representert en forventet. Jeg kunne også konstatere at LykkeLi-toppen aka ”den nye Grorudpalma” fortsatt er hot shit, etter å ha telt hele fem stk. i en radius på to meter.

Så skjer det noe som får meg ut av tellinga. Plutselig er det noen som skubber borti meg ved scenekanten. Før jeg egentlig rekker å tenke “haha, det er Shon B og hun er MYE kortere enn meg”, så har både hun og Jwl B klatret opp på scenen. Med seg har de beatmakerne i HardfeelingsUK som har plassert seg ved synth/mac og elgitar.

"Vi kommer rett fra en helvetes krangel. Hun går meg virkelig på nervene", finner Jwl B det naturlig å starte kalaset med.

Ok, tid for en oppsummering. Yo Majesty startet som en duo: Shunda K og Shon B. Så fikk de selskap av Jwl B som slang litt ghetto-gospel inn i miksen. Så var plutselig Shon B ute, og Shunda K og Jwl B styrte skuta. Vips! Så havnet Jwl B i fengsel, og Shunda K fortsatte å turnere solo med Yo Majesty-navnet, en situasjon hun sa hun var veldig fornøyd med. Vips! Jwl B kommer ut av fengsel, og sammen med Shon B tar de Yo Majesty tilbake, og Shunda K er ute. Så sånn er det.

Etter at Shon B har gjort det klart at Jwl B også går henne på nervene, , blir de endelig enige om å spille litt for oss. Den kledelig atonale Hit & Quit blir første låt ut, og det var tydelig at Jwl B og Shon B hadde litt energi å blåse ut. Den aggressive energien blir brukt konstruktivt, og når tredje låt Don’t Let Go, den første fra Futuristically Speaking, ble spilt, startet hoppingen foran scenen for alvor.

Den som hoppet høyest gjennom hele konserten, stod på scenen. David Alexander, den ene halvdelen av HardfeelingsUK, var nesten ikke i kontakt med gulvet under hele konserten, men klarte mirakuløst nok å treffe de fleste tangentene da han skulle. Dette i tillegg til at han ligner veldig på en Ali G-karakter, gjorde at han bidro til å gi Yo Majesty noen sårt trengte sjarmpoeng denne kvelden.

Derfor blir det ganske kjip stemning når Jwl B avbryter han i begynnelsen på en sang.
-Skal du spille Kryptonite Pussy får du gjøre det skikkelig! Siden dette er Jwl B’s egen låt, kan man skjønne hun vil ha ting som hun vil. Det hun selv trenger å skjønne er at det er ikke så tøfft å være tøff, alltid. ”Vet dere ikke hvem jeg er”-utsagn er et eksempel på en holdning hun med fordel kunne justert ned litt.

Når dette er sagt, så har konserten absolutt noe. Den fengende, skarpe hiphopen de er kjent for kommer til sin rett ved flere tilfeller. Det som imidlertid gjør seg gjeldende er et merkbart Shunda K-savn. Ikke bare fordi hun har hatt imaget som ”Yo Majestys hjerne”, men fordi hun på alle måter er lettere på foten en resten av bunten, med sin kvikke særegne rapping. Det kan se ut som om Jwl B og Shon B har skjønt dette, for på deres største hit, Club Action, hadde Shon B tydeligvis funnet løsningen: mime til Shunda K sine vers. Kanskje for å hovere over sin briljante problemløsning, erstattet de linja som vanligvis går igjen i Club Action,”fuck that shit”, med ”fuck that bitch” og ”we don’t need that bitch” mot slutten av låta. Men, ignorer dette, og det fenger fortsatt. Det var kanskje aller mest under denne låta at jeg så hvite jenter gjøre håndbevegelser Ricky Lake ville vært stolt av.

Bare to låter til ville Yo Majesty servere oss før Jwl B avslutter og forteller at de trenger penger, og at vi vennligst må kjøpe merch. Shon B prøver å slenge seg på tryglingen, men Jwl B lar henne ikke slippe til, og oppfordrer oss alle til å kjøpe hennes private merch. Også til slutt noe greier om at hun er glad i oss. Etter de begge har servert sine individuelle takke/tigge-taler, forlater de scenen. ”We want more!” roper publikum, forståelig nok etter denne nokså slunkne konserten på kun åtte kjappe låter. Etter en stund kommer Borat joggende opp på scenen igjen, like blid. Han oppfordrer publikum til å rope på Yo Majesty, noe som omsider resulterer i at Shon B kommer motvillig opp på scenen og gjør Booty Klap alene. Også her er jeg ganske sikker på at jeg hørte Shunda K mens Shon B bevegde leppene.

Alt i alt, så var det ganske gøy dette. Men etter å ha sett Yo Majesty med Shunda K på Øyafestivalen i fjor, og kanskje spesielt etter å ha sett Shunda K sin solo-opptreden på The Villa etter konserten, er det vanskelig å overse hullet hun etterlater.
Kanskje Jwl B trenger å bli fortalt at bare fordi du står for puppeflashinga(som forøvrig uteble denne kvelden), er det ikke dermed sagt at du har utstyret som skal til for å ta over hele sjappa?