Intervju: Jenny Wilson

En åpenhjertig Jenny Wilson prater ut om fremtidsplanene, hvordan Karin Dreijer var som platesjef, og ikke minst hvordan hun ble en sin egen lykkes smed.

Relaterte sider:

Jenny Wilson

Foto: Bjørnar Håland

Jenny Wilson er langt fra oppvokst i en typisk musikerfamilie. De hadde riktignok et piano stående i stuen hjemme i Istaby. Men det ble ikke brukt så ofte.

- Jeg startet egentlig ganske sent. Jeg var vel rundt en 18 – 19 år før jeg begynte å spille. Men etter hvert så forstod jeg at dette var en uttrykksform som passet meg. Jeg har alltid vært veldig interessert i musikk. Og da jeg innså at også jeg kunne være en del av musikken, så følte jeg at det bare var det som gjaldt.

Mer voksen og reflektert

Nå, gode ti år etter er Jenny Wilson på turne med sin andre soloplate, Hardships. Tydelig mer voksen og reflektert enn sist. Hun har gått bort fra ungdomsproblematikken fra Love and Youth, og valgt å se fremover. Borte er også det elektropoppete lydbildet.

Det er rimelig stor forskjell i uttrykkene på de to albumene. Hvordan vil neste plate bli?

- Det kommer til å bli en fordypning av Hardships. Det er den jeg kommer til å ta utgangspunkt i, samtidig har jeg mange tanker og ideer som jeg vil jobbe enda dypere med.

Utviklingen i uttrykket forklarer hun med at det trossalt tok fire år mellom de to platene.

- Jeg vil ikke at det skal gå like lang tid til neste gang. Jeg må jo nesten begynne nå snart, ler hun.

Eget plateselskap

Mellom Love and Youth og Hardships måtte Jenny også ta andre valg. Debuten ble såpass stor at Rabid Records, plateselskapet som Karin Dreijer driver sammen med broren Olof, ble for lite.

- Jeg likte veldig godt å ha Karin som plateselskapssjef. Jeg skulle gjerne vært en del av Rabid Records fortsatt, for det fungerte sinnssykt bra og Karin er så dyktig. Men platen min ble rett og slett for populær for deres kompetanse, og jeg måtte se meg om etter andre løsninger.

Du har startet ditt eget plateselskap, Gold Medal Recordings. Ville du ha full kontroll selv, eller?

- Det var vel det at jeg ikke fant et godt alternativ. Etter hvert har jeg blitt såpass etablert i Skandinavia at det ikke er så vanskelig å starte eget selskap. Jeg jobber trossalt med folk som kan bransjen, så jeg sitter ikke og gjør alt selv. Heller tvert i mot. Men alt går via meg og jeg bestemmer. Allikevel tror jeg det er viktig å kunne si at det er jeg som har skapt dette, og ingen andre.

Hun er litt usikker på om hun vil signere andre artister. Men utelukker allikevel ikke at det kan skje en gang, uansett understreker Jenny at hun fremfor alt er en artist.

Om gospel og dans

Artisten Jenny skal i kast med mye fremover. I tillegg til å skrive musikken til en danseforestilling, har hun også hovedansvaret for musikken til teaterstykket om Drottning Christina, en berømt svensk dronning fra 1600-tallet.

- Jeg jobber også med å få et gospelkor til å kore på noen konserter fremover. Så, jeg har en del prosjekter som ligger litt utenfor det jeg pleier. Men det er veldig gøy og jeg er sugen på å gjøre nye ting.

Svensk selvtillit

I vår slapp en bråte svenske artister kritikerroste plater. Sammen med Karin Dreijer, Anna Järvinen og El Perro Del Mar viser Jenny Wilson at det har vokst frem dyktige, kvinnelige artister i nabolandet.

Har du noen forklaring på hvorfor akkurat dette skjer i Sverige?

- Svensker har vel ganske høy musikalsk selvtillit, og så finnes det stemning og klima for musikk. Det blir nesten som en bevegelse, som ringer på vannet. Når det først kommer en så kommer det flere, og så sprer det seg. Flere tør å gjøre ting selv.

Hun drar litt på det, før hun fortsetter.

- En annen forklaring kan være at store plateselskap ikke eksisterer lengre. For noen år siden var man nødt til å sende inn demo, og så skulle en eller annen mann bedømme om det var bra nok. De hadde vel sine normer for hvordan en kvinne skulle synge. Men siden dette ikke eksisterer på samme måte lenger, kan hvem som helst gi ut sin egen skive. En kan til og med spille inn og produsere den selv. På den måten forsvinner mange filter, og når filtrene forsvinner kommer det frem veldig interessante artister, og noen edelstener.

En av edelstenene er Jenny Wilson. En jordnær artist, komponist og gründer, som har bevist at man trenger ikke store plateselskap for å gi ut kvalitetsmusikk – snarere tvert i mot.




comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo