Konsert: Dans For Voksne - Moukhtabar Ensemble

Sound Of Mu, fredag 8. september. Dans For Voksnes maraton med svært spennende konserter fortsetter. Moukhtabar Ensemble fra Beirut, Libanon, gjorde en spennende konsert basert på fri improvisasjon.

Musikerne i Moukhtabar Ensemble er første generasjon fri-improvisasjonsmusikere fra Libanon. Hovedstaden Beirut er utgangspunkt, og Mazen Kerbaj på trompet blir regnet som denne scenens opphavsmann. Han er også midtpunktet i det som blir regnet som det første albumet med fritt improvisert musikk fra Libanon, nemlig albumet A, av Kerbaj/Sehnaoui/Yassine Trio. Det albumet ble sluppet i 2003, i kjølvannet av festivalen IRTIJAL, en festival for denne musikken som ble etablert i hovestaden bare noen år i forkant av A.

Beirut har en spesiell historie. I moderne tid har byen vært under fransk og britisk herredømme, den har en sammensatt befolkning kulturelt og etnisk sett, den var åsted for en blodig borgerkrig mellom kristne og muslimer fra midten av 1970-tallet og nesten hele 80-tallet, og Beirut ble nylig bombet av Israel under krigen mot Hizbollah.

Disse spenningene, arven byen og dets innbyggere bærer på, samt at Libanon og Midtøsten musikalsk og kulturelt sett har sin egenart på samme måte som Norge og Europa, gjør at forutsetningene for fritt improvisert musikk er annerledes i Beirut. Ikke minst med tanke på den siste krigen, hvis ekko fremdeles må runge i byens gater.

Noen har opplevd denne krigen gjennom Mazen Kerbajs blogg, som på en vakker, brutal, desperat, sarkastisk, personlig og fortvilet måte, åpnet en alternativ port til krigens uvirkelige realiteter. Her hjemme handlet krigen i størst grad om konflikten mellom Josten Gaarder og Mona Levin, der sistnevnte dessverre aldri fikk sjansen til å si hva hun mente bombingen av Sør-Libanon og Beirut. Hva sier det om Norges forhold til konflikten i Midtøsten?

Hvordan gir denne spesielle bakgrunnen seg utslag i musikken? Ville musikken reflektere noen av følelsene fra Kerbajs blogg? Ville de bringe med seg et nye instrumenter og nytt klangspekter? Kunne Moukhtabar Ensemble vise seg fram som et alternativ til den trans-atlantiske fritt improviserte musikken? - var noen av spørsmålene jeg hadde i hodet før konserten med Moukhtabar Ensemble.

Moukhtabar bestod av åtte personer, inkludert svenske Davd Stackenäs, som er en kjent størrelse i skandinavisk improvisasjonsmusikk. Lydbildet Moukhtabar manet fram kan karakteriseres som minimalistisk i èn forstand, fordi det var preget av en lavmælthet og aldri bygget opp til crescendoer. Det kan også karakteriseres som komplekst og detaljert fordi det var så mange stemmer og lydkilder involvert.

Lydkildene var to elektriske gitarer og en akustisk, en saksofon, en kontrabass, en trompet, en bassklarinett, og en effektbasert elektronisk innretning, alt traktert på utradisjonelt måte, og med en originalitet i tilnærmingen til hvordan man kan skape lyd av kjente instrumenter. Det ble også brukt en mengde ikke-musikalske objekter for å skape lyd, som små vifter, strikker, klosser og vibrasjonsskapende elektronikk.

Dette fokuset på objekter representerer et alternativ til det som vanlig i norsk improvisasjonsmusikk, som i stor grad holder seg til instrumenter. Unntakene finnes selvsagt; perkusjonist Ingar Zach er en av dem, og han har da også sluppet et album med musikere fra dette ensemblet. En annen referanse med relevans til Norge kan være franske Silent Block, med Xavier Charles, som har besøkt dette landet ved flere anledninger.

Om jeg fikk svar på spørsmålene jeg stilte meg selv innledningvis? Egentlig ikke. Et originalt og spennende band med mange interessante lyder, framført med høy konsentrasjon og intensitet, men musikken ble ikke tatt i noen av de retningene jeg så for på meg på forhånd. For meg ble konserten en opplevelse av lyd, og egentlig lite annet. Jeg håper noen vil være uenig, for denne musikken er åpen og kan leses på mange måter. Som all god musikk.

Les Mazen Kerbajs blogg her, hans hjemmeside finnes her.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Madrugada - Madrugada

(EMI Virgin)

Ringen er sluttet, lyset er slukket. Norges største rockeband sier farvel med sin sterkeste plate siden funklende Industrial Silence.

Flere:

Harmonica Sam - Rocker No.1
Okkervil River - Down the River of Golden Dreams