Kongsberg Jazzfestival: Meret Becker, EnergiMølla, 4/7-03

Fabelaktig kabaret-forestilling med sjarmtrollet Becker i fokus.

Meret Becker kommer fra Bremen, bor og jobber i Berlin, og er filmskuespiller i sitt hjemland. Dette var mitt første møte med Becker på scenen, min eneste referanse til henne er en duett med Blixa Bargeld på Einstürzende Neubautens Stella Maris. Hun er også gift med Alexander Hacke i Neubauten.

Becker fremførte denne kvelden stort sett melodier fra sitt siste album Fragiles. Kurt Weill er sentral i Meret Beckers univers, og hun skriver seg inn i Weimar-tradisjonen fra 20-tallet der teater, musikk, sang og politiske overbevisninger griper inn i hverandre. Settingen på scenen minnet om et lite sirkus, noe hun også tok med seg inn i musikken.

Beckers vinnende vesen sjarmerte publikum i EnergiMølla i senk fra første stund. Hun fremsto som en krysning av Juliette Binoche og Hope Sandoval, og med en helt egen evne til å kommunisere. Becker gled inn og ut av forskjellige roller med eleganse, etterhvert som hun og bandet sirklet seg via slaviske og irske folketoner, til amerikanske spirituals og rene egenkomponerte viser.
Og nordmenn elsker å høre utenlandske artister prøve seg på norsk, noe Becker selvfølgelig har fanget opp.

Hun spilte på det uskyldsrene, ydmyke, sarte og naive, og hadde et ekstremt lavmælt uttrykk i begynnelsen av konserten. Etterhvert gled hun over i mer høylytte melodier, og hennes medmusikere Reinhard Sacher og Peter Wilmanns tok musikken inn i varierende og udefinerbare landskaper, basert på Beckers mini-trompet, knusende glass, tunge droner. Eneste fellestrekk med jazzmusikk var noen få improviserte øyeblikk i et ellers velregissert sceneshow.

Mellom alt dette tok hun seg tid til å gjøre små kontrollerte dansetrinn, litt tryllekunster, noen teatralske bevegelser, og selvsagt brukte hun mye tid på sjarmspredning.

Denne kvelden ble en reise i nostalgisk og melankolsk lyd. Det er ikke ofte man teffer på en artist som spiller så til de grader på sin egen sjarm, og det er enda mer sjelden at det fungerer. Meret Becker og hennes musikk er et av de sjeldne tilfellene.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


My Dying Bride - Songs of Darkness, Words of Light

(Peaceville)

Et album som er som et stort, deilig, blødende, åpent sår, en kjempediger, blank ny Mercedes og kjøttkakene til mor og mormor på en gang.

Flere:

The Mormones - Guide To Good And Evil
Thomas Dybdahl - Science