• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Intervju: Skunk Anansie

Skunk Anansies vokalist extraordinaire, Skin, forklarer groove.no hvorfor man spiller i band, og hvordan de satt på toppen av treet da lyden av nittitallet ble skapt.

Øyvind Rones 

Del på Facebook07.10.10

Pressebilder: Jeon Seung Hwan

- Fæle ting hadde skjedd, fine ting hadde skjedd. Vi hadde alltid kontakt og var gode venner, men det ble spesielt når vi samlet oss i studio etter ni år.

Skin, eller Miss P. Narni som jeg ble bedt om å spørre om i resepsjonen på hotellet hun bodde på i Glasgow, er proppfull av selvtillit i forbindelse med bandets første album på over 11 år.

- Vi gikk hver våre veier fordi vi var utslitte, vi var aldri uvenner. Og det ble kanskje en mer introspektiv plate slik, mer om våre personlige erfaringer.

Skunk Anansie er kanskje et band mange forbinder med nittitallet, og jeg innrømmer glatt at jeg var bekymret når nyheten om nytt album kom.

Kvalitetskontroll på toppen av treet

- Det skjønner jeg godt, sier Skin og ler. Men for oss var det ikke en issue, vi var der på nittitallet og var med på å skape den lyden. Vi var på toppen av treet!

Ja det er vel ikke alle som har kommet like heldig ut av det som dere heller?

- Nei, uten å nevne navn så er det vel trygt å si at ikke alle våre samtidige har sluppet sine beste album i etterkant, sier Skin forsiktig.

Hvordan angrep dere den situasjonen selv?

- Der er det bare en ting å si, og det er kvalitetskontroll. Når man først inntar en scene, så må man faen meg levere sakene, ellers er det ingen vits.

- Just don’t cheapen yourself, legger hun til kjapt.

Og Wonderlustre ble jo et fint album, dog en del mykere både med tanke på innhold og form enn tidligere?

- Ja, det hadde mye med pausen å gjøre tror jeg. Vi er uansett et jævla bra band, og har laget et briljant album, forklarer Skin, tydelig for å understreke at bandet ikke har returnert for å melke gammel storhet.

Ikke bare er det en utfordring for band som dette å overføre lyden sin til en ny tid, men mye har jo skjedd med bransjen siden dere sist var aktive?

- Joda, det har vært en drastisk endring, men vi har jo alle vært aktive med andre prosjekter siden sist vi gjorde noe med Skunk Anansie, forklarer Skin.

1999 og 2010

Overgangen var kanskje ikke så brutal, men hva er den største forskjellen fra 1999 og 2010 da?

- Den aller største forskjellen er vel at folk ikke har lyst til å betale for musikk lengre.

- Verst er det nok for yngre band som prøver å slå gjennom, musikk er en kunstform og det er ikke lett å kunne leve av det.

For Skunk Anansie har ikke dette vært et problem siden de fant sammen igjen i fjor. Responsen har vel vært rimelig bra?

- Overveldende faktisk, vi har aldri vært så etterspurt som nå. Vi har gjort flere festivaler bare i sommer enn vi har gjort til sammen på nittitallet.

I tillegg spiller man jo nesten for en ny generasjon lyttere. Slik var samleplaten bandet slapp i fjor, Smashes & Trashes, en fin introduksjon til bandet.

- Det var rart å høre gjennom alt det gamle igjen, og det å sette sammen settlister ble plutselig litt vanskeligere, forklarer Skin.

Charlie Huge Potato

- Til slutt valgte vi bare å spille det vi kan levere best live, de med mest energi og mest liv.

Jeg forteller henne at jeg fikk med meg konserten bandet gjorde på festivalen Rock en Seine i Paris i august, og jeg trakk blant annet frem Charlie Big Potato som et klart høydepunkt, både fra konserten og bandets katalog generelt.

Etter en liten tale om låten, slipper Skin til igjen etter litt latter fra begge to over hvor engasjert jeg kunne bli av å snakke om låten.

- Eh, takk for det, det er helt klart en av våre favoritter også.

Pausen rekker akkurat ikke å bli pinlig før vi fortsetter. Skunk Anansie legger ut på turné i Storbritannia i november, og tar en runde rundt i Europa fra februar. De er ikke redd for å drukne i alle gjenforente band som suser rundtomkring da?

- Selv om band gjenforener seg kun for pengenes skyld, så er det greit så lenge man lager bra show. Men nå er det ikke min jobb å være en slags gjenforeningsnazi uansett da, avslutter Skin og pauser i et par sekunder før hun begynner å le.

- The point of being in a band is that you can do whatever the fuck you want!

Herlig sagt! Skunk Anansies fjerde album, Wonderlustre, er ute nå via V2/Playground. Albumet kan i skrivende stund høres i sin helhet på bandets MySpace. En foreløpig uannonsert turné i Skandinavia ryktes å være lagt til mars 2011. Sjekk videoen til singelen My Ugly Boy: