Intervju: Shugo Tokumaru

Mannen bak det lille mesterverket Exit kom endelig på besøk til Norge, og groove fikk tatt noen ord med han i Bergen.

Foto: Bjørnar Håland (fra konserten på Revolver, 8. juli 2009) og artistens myspace-side

Språk er ikke alltid det letteste når man er på verdensturné, og den beskjedne skranglepop-maestroen Shugo Tokumaru er tydelig brydd over at han ikke kan kommunisere direkte under intervjuet.

Vi sitter i andreetasjen på Landmark i Bergen, der Tokumaru og hans band snart skal spille sin andre konsert i Norge. Kvelden før leverte de en flott konsert på et fullstappet Revolver i Oslo, og det er i det hele tatt god stemning rundt den pågående turnéen.

Tokumarus manager setter seg ved siden av oss, klar til å være tolk. Exit blir samtaletema ganske kjapt – og det har vært en lang reise siden arbeidet med plata startet:

- Jeg begynte med Exit i 2005, og det virker svært lenge siden, det er nesten så jeg ikke husker det. Men jeg ville i alle fall lage et litt annerledes album – et som var litt lysere enn mine to første.

Og selv om det er utrolig lekent og på grensen til barnslig, så er det riktig så komplekse komposisjoner det er snakk om iblant, hvordan går du frem når du lager musikken din?

- Ja det er en del elementer som spiller inn. Jeg hører som regel instrumentene og låtene i hodet mitt først, så spiller jeg de inn ett og ett.

Oppfølger på vei

Det har allerede gått over to år siden Exit først ble sluppet og arbeidet med en oppfølger er allerede godt i gang.

- Halvparten av albumet er ferdig, og jeg skal fortsette arbeidet med den så snart jeg kommer tilbake til Tokyo, hvor jeg spiller inn alt i min egen leilighet. Planen er å slippe albumet en gang i første halvdel av 2010.

Du har vært ekstremt selvstendig når det gjelder dine innspillinger før, det er sjelden mange andre navn som er involverte. Er dette noe du kommer til å fortsette med?

- Jeg utelukker ikke at jeg kan komme til å samarbeide med noen i fremtiden, men akkurat nå er ikke det noe jeg vil gjøre. Jeg har en liten drøm om å en dag samarbeide med Pierre Bastien, og kanskje spille med noen av instrumentene han har laget.

Bestemt musiker

Det er heller ingen tvil om at det er Tokumaru som er sjefen når de er ute på tur, og det er litt av et band han har klart å sette sammen i forbindelse med turnéen. Hvordan endte dere opp med dette bandet?

- Bandet er satt sammen av noen musikere jeg har stor respekt for og elsker det de gjør, noen er gamle venner og noen er bare veldig flinke til å gjøre som jeg sier, ler Tokumaru.

Det kan virke som det er en ganske strukturert og disiplinert gjeng som er på turné sammen. Det er et system på det meste de gjør, og en liten titt på lydsjekken avslører at det er absolutt ingenting som overlates til tilfeldighetene. Hvordan er det å være på turné med denne gjengen?

- Det har vært helt fantastisk så langt. Jeg likte Island spesielt godt, der spilte vi sammen med Amiina, noe som var en helt fantastisk opplevelse. Og klimaet her har vært deilig, det er ganske vanskelig i Tokyo, men den norske sommeren har vært perfekt mens vi har vært her.

Og stemningen under konsertene her har vært upåklagelig, kanskje ikke så rart når man på konsertstedene blir møtt av en hel rekke leketøy og duppeditter som instrumenter. En flott ukulele-versjon av The Buggles-klassikeren Video Killed The Radio Star har også fått plass i settet.

- Vi har nylig begynt å gjøre den live, jeg har alltid elsket den låten og har alltid hatt lyst til å gjøre noe med den.

Meningsløs arv fra Sufjan

Når man hører på musikken til Tokumaru er det usedvanlig vanskelig å plassere den både sjanger- og inspirasjonsmessig. Folk ser ut til å bruke Sufjan Stevens sammenligningen ofte. Hva hører du egentlig på selv?

- Hører på mye forskjellig musikk, mye fra sekstitallet og mye tegneseriemusikk. Å bli sammenlignet med Sufjan Stevens er veldig flatterende, men samtidig litt meningsløst.

Etter at han har levert fjorårets kanskje aller beste album med Exit, og med den ferske Rum Hee EP-en som bevis på at formkurven på ingen måte er dalende, så har vi nok mye å glede oss til når det nye albumet lander en gang i første halvdel av neste år.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Devendra Banhart - Smokey Rolls Down Thunder Canyon

(XL)

California Here I Come! Cosmic cowboys, lykkejegere og blomsterbarn forenes i Topanga - 40 år siden forrige gang.

Flere:

Terje Isungset - Middle of Mist
Kråkesølv - Trådnøsting