• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Konsert: Carsten Nicolai/alva.noto

Random System/Random Cube, Black Box, 16. april 2005.

Carl Kristian Johansen 

Del på Facebook17.04.05

Carsten Nicolai er en sentral person i den nye eksperimentelle elektroniske musikken som mer eller mindre eksploderte på den europeiske scenen på 90-tallet. Under navn som alva.noto, noto, og i trioen Signal, med Frank Bretschneider og Olaf Bender, har Nicolai turnert Europa og USA i skjæringspunktet mellom klubbscenene og kunstgalleriene med sitt audiovisuelle show.

Nicolai har vært en av eksponentene for et nytt begrep som glitch, musikk som baserer seg på det man oppfatter som feil eller uønskede lyder i datamaskineriet, og han har også utforsket dette i sammenheng med mer dansbar og rytmisk musikk i grenseland mot dubverdenen til Pole og Burnt Friedman. Nicolais fascinasjon for matematikkens presisjon i computergenerert musikk, koblet med en like stor fascinasjon "feilene", har også vært essensielle komponenter i 90-tallselektronikaen, som har kommet regelmessig på labler som Nicolais eget selskap Raster-Noton (m/Bretschneider og Bender), Poles selskap scape, Mego, Force Inc-skogen av sublabler som Mille Plateaux, Ritornell, Position Chrome Force Lab og Force Tracks. En voldsom inflasjon av artister i dette landskapet som har sirkulert mellom de samme selskapene har vært i relativ tilbakegang det siste året, kanskje fordi Force Inc.-kollektivet av labler måttet legge inn årene tidlig 2004 som en følge den tyske platedistributøren EFAs konkurs. Kanskje også på grunn av kreativ stagnasjon? Ingen norske artister har gjort seg bemerket på disse selskapene, selv om eksempelvis en artist som Alexander Rishaug opererer i et landskap som tangerer glitchmusikken når han slipper plater på amerikanske Asphodel. Rishaug står også bak Random System/Random Cube, sammen med Andreas Meland.

Carsten Nicolais opptreden på Black Box ble dermed et møte med en viktig eksponent for en toneangivende retning i europeisk samtidselektronika. Det kan se ut som Nicolai, på Black Box som alva.noto, har lagt de mest åpenbare glitch-elementene på hylla. Settet var preget av et knallhardt og up-beat fokus rettet på mer eller mindre eksperimentering med rytmer, som ikke er helt ukjent for mer tilgjengelige klubbformat, men helt uten melodiske knagger. Nicolai fokuserte kynisk på rytmene og beaten og serverte et "rent" sett uten å vike hovedveien.

Et realtivt konvensjonelt og lite spennende visuell del av konserten greide ikke å veie opp for at Nicolai ikke var eggende rytmisk sett, og heller ikke greide å lansere spesielt interessante, eller varierte, strukturer i rytmene. Det var et hardt og rent rytmefokus, med en nesten kynisk presisjon. Kompromissløst fra Nicolais' side, og han infridde helt sikkert forventningene til den harde kjerne av publikum. Vanskelig å takle hvis man selv har mer sans for Nicolais mykere sider.