Konsert: Br. Danielson, Sufjan Stevens, David Eugene Edwards

The Father, the Son & the Holy Ghost gjestet hovedstaden. John Dee, Oslo 29/5-04

Så var det velkommen til Deliverance-aften på John Dee. Banjoen stod i sentrum når en treenighet av hellige proporsjoner besøkte Oslo, og det var duket for en kveld med The Father, the Son & the Holy Ghost. Et fullstappet og andektig lyttende lokale var rede for å bli frelst.

Br. Danielson, Sufjan Stevens og David Eugene Edwards har tre vidt forskjellige måter å predikere sitt budskap på. Med den musikalske kameleon Emil Nikolaisen (Loch Ness Mouse, Serena Maneesh) som bindeledd, han spilte trommer/gitar/banjo med alle tre, og et rikt musikalsk innhold som fellesnevner sprikte uttrykket mer enn kvaliteten. Først ut var Br. Danielson, kjent for enkelte fra familien Smiths fantastiske prosjekt The Danielson Famile. Daniel spilte som vanlig kledd i et stort frukttre. Det er litt av et syn å se hodet til mannen inni stammen, med bare armene stikkende ut for å holde om gitaren som er fastspent til treet. Med en ivrig helium-hysterisk tegnefilmstemme og hyperaktive melodier kan broderen være en prøvelse over tid. Selv ikke hans norske kone (vokal), Sufjan (banjo) eller David Eugene (gitar) fikk ham inn på mer konvensjonelle baner. Hans litt for lange sett dreide seg rundt den kommende soloplaten Brother to Son (Secretly Canadian), og akkurat som den sprikte konserten mellom det banalt infantile og henrivende hjerteskjærende.

Etter en leksjon med den barnevennlige varianten av kristendommen, kom så den milde, fromme. Sufjan Stevens to siste plater, Michigan (2003) og Seven Swans (2004) tilhører begge disse årenes aller beste, og det var fra disse han konsentrerte sin konsert. Det skjedde i nedstrippet form, uten de velpleide arrangementene fra platene. Sufjan spilte hovedsaklig banjo, men vekslet litt kassegitar med Emil, og helt stillferdig og lavmælt trådde styrken i hans tekster/melodier tydelig frem. De umiddelbart trollbinder og gir trang til å omfavne både mannen og hans låter. Han tødde også opp i takt med den varme responsen fra publikum, og kunne blant annet fortelle om da han som 14-åring forelsket seg i en fire år eldre pike. Det kunne ikke gå, men senere skrev han The Dress Looks Nice On You, "tilegnet alle som hadde pyntet seg i kveld" og Size Too Small om da denne samme jenta giftet seg med en av hans venner mye senere. Etter Chicago, den eneste låten han lot svinge i særlig grad, kom han til slutt inn igjen for å påkalle englene med Abraham. Sufjan Stevens leverte en varm og rørende konsert, mannen står som levende eksempel på at stille hvisken kan lyde langt sterkere enn de kraftigste rop.

Så ble det alvor på John Dee. Ikke mer tant og fjas nå. Ingen milde historier fra Det Nye Testamentet og nabolaget. Med David Eugene Edwards kom ild og svovelprekenen, gammelboka og mørkemannen. Mens Sufjan gir lyst til å tro, etterlater ikke Edwards noe rom for tvil. Som en snake handler satt han lutrygget og utfordret sin banjo. Øynene gløder rødt, torderøsten gjaller gjennom tre og mur - det var noe besatt over mannen denne kvelden. Jeg sank etterhvert helt sammen, lukket øynene og så ikke lenger hva som skjedde på scenen. Ble naglet til bakken av Black Soul Choir og fikk frysninger av Wayfaring Stranger. Da jeg åpnet dem igjen så jeg Edwards med noen merkelig fektende armbevegelser i tungetale, hadde prikkende gåsehud over hele kroppen og følte meg genrelt livredd.

Det ble en lang kveld, og det ble en minnerik kveld. Br. Danielson som kveldens snåleste, Sufjan Stevens som kveldens vakreste og David Eugene Edwards som til slutt lukket boka og satte alt bestemt på plass.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Gluecifer - Automatic Thrill

(Epic)

Medlemmene i Turbojugend blir stadig yngre, usminkede Gluecifer setter skapet på plass.

Flere:

Jason Molina - Let Me Go, Let Me Go, Let Me Go
Belle & Sebastian - The Life Pursuit