Labelfokus: Prisma

Fra arkivene på Henie Onstad: Kåre Kolberg - Nova og Ingar Zach & Andreas Meland - Music for Tinguely.

Relaterte sider:

Plastic Strip feirer

Live at Henie Onstad Art Centre 1971 - The Soft Machine (2009)

Brakhage - Andreas Meland & Lasse Marhaug (2005)

Ingar Zach

Kåre Kolberg

Musikkhistorien til Henie Onstad Kunstsenter er myteomspunnet og rik. Storheter som John Cage og Karlheinz Stockhausen har vært på besøk, og på 70-tallet var avantrockere som Soft Machine og This Heat innom. Ingen skiller mellom høy og lav, kunstmusikk og rock, akkurat slik det skal og må være.

Musikkoordinatorene Lars Mørch Finborud and Lasse Marhaug har de siste årene sparket liv i musikktilbudet ved senteret med imponerende konsertserier som på akkurat samme måten spenner fra kunstmusikk til rock, gjerne via improv, jazz og metal. Kunst- og musikkbegrepet strekkes så langt det er behov for, den gode musikken vil alltid stå igjen.

All aktivitet ved senteret, både før og nå, har blitt dokumentert. Mye av dette er nå tilgjengelig ved et mediatek på senteret, lyd og bilder fra et hundretalls utstillinger, konserter og performancer er tilgjengelig for publikum. Som et ledd i samme arkivåpning puster nå Finborud og Marhaug liv i plateselskapet Prisma. Selskapet ga ut Henie Onstad-relatert musikk på 70- og 80-tallet og vil nå bli brukt til å dokumentere musikalsk aktivitet ved senteret, i fjern og nær fortid.

Første plate ut er Nova av Kåre Kolberg, og allerede helt fra starten blir alle forhåpninger om skjult arkivgull innfridd. Dette er musikk til et multimediaverk oppført i 1972 i samarbeid med kunstneren Anders Kjær. Det fulle verket kan vi bare ane spor og ekko av ved hjelp av tekstlige beskrivelser og bildene i coveret, men musikken i seg selv har ingen problemer med å klinge seg gjennom årtiene. Dette er tape-musikk, musique concrète som ikke står noe tilbake for hvilken som helst franskmann med tung CV. Verket består en rekke fragmenter og lydelementer, noe kjenner man igjen, en trompet eller en stemme, mye er forvrengt og abstrahert. Klangbildet er mørkt og nesten litt truende og har en besnærende vrang struktur. Akkurat i det stykket er i ferd med å definere seg selv om hektisk og oppkuttet vender det seg mot dronen og stillstanden. Det statiske får heller aldri aldri være i fred for lenge, slik oppleves musikken som uforutsigbar og frisk, selv etter gjentatte runder i CD-spilleren.

Som et historisk dokument har dette verdi i seg selv. Historien til den tidlige norske elektroniske musikken er ikke akkurat overdokumentert. Ekstra hyggelig er det at musikken er oppsiktsvekkende, også når vi tar vekk det historiske perspektivet. Sprit lagret på flaske i 37 år vil ikke forandre karakter i det hele tatt, akkurat slik er det med Nova, musikk som er like radikal og frisk i dag som i 1972, uskadet av de 37 årene i Henie Onstads arkiver.

Prismas andre plateslipp dokumenterer aktivitet i senterets nyere historie. Ingar Zach og Andreas Meland leverte bestillingsverk til senterets Jean Tinguely-utstilling The Future As We Know It i april i fjor, det er disse to konsertene som er samlet på Music for Tinguely.

Ingar Zachs perkusjon er raust tilstede i en mengde band og konstellasjoner i det utvidete norske improv-miljøet, men dette er en sjelden og velkommen anledning til å høre ham solo. Zachs stykke er inspirert av Tinguelys skulptur Meta, eller kanskje han delvis spiller på selve skulpturen, eller med lydopptak av den, det hele er litt uklart for meg som ikke var tilstede der og da. Uansett, den skjøre og sparsommelige perkusjonen, omtrent som lyden av en uro, som dominerer verket kan lett forbindes med mitt intrykk av skulpturen, som jeg for sikkerhets skyld bare har sett bilder av. Under dette ligger hele veien en like forsiktig og haltende rytmeboks, og selv om mengden lyd hele tiden er lav er det det lett å se for seg Zach i full verktøyskassemodus, ivrig opptatt med alle objektene og duppedittene sine, for å tyne ut siste rest av den verdifulle lyden ut av trommene og maskineriet sitt.

Like gledelig som det er å høre Ingar Zach i sjelden solomodus er det å få presentert ny musikk fra Andreas Meland. Meland er med i flere prosjekter som Røyskatt og Düplo, men er kanskje mest kjent som en av ildsjelene bak den tungt savnete Safe As Milk-festivalen og plateselskapet Melektronikk. Jeg skulle gjerne hørt flere Melektronikk-utgivelser og ikke minst skulle jeg gjerne hørt mer av Melands laptopmusikk. Prisma og Henie Onstad kan i hvertfall hjelpe når det gjelder det siste ønsket mitt. Melands stykke, som har fått samme navn som utsillingen, The Future As We Know It, er en collage av lydopptak gjort i utstillingen. Det er et effektivt stykke musique concrète, variert og dynamisk, episodisk i formen med flere brudd som virkelig røsker opp i ører og sinn.

Ved å høre på disse to platene back to back kan vi få et glimt av de korte og direkte linjene fra 70-tallets avant garde til dagens eksperimentelle musikk. Høymodernismens idealer er fremdeles gangbar valuta blant musikkens oppdagere, og klang- og formidealene har ikke forandret seg mye selv om de teknologiske mulighetene til de grader har gjort det. Jeg er er skeptisk til selve idéen om og feiringen av tidløshet, men det er ikke til å komme i fra at disse platene kommuniserer med hverandre og sier noe om de musikalske mulighetene der borte i Bærum på en måte som langt overskrider smålige hensyn som tid og historie.


comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Jeg anbefaler The Book...
22.02.17 - 09:18

Jeg bare elsker dette...
22.02.17 - 09:16

Oslobasert stonerrock-band s...
20.02.17 - 21:28

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo