• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Vinner: Roskilde, del 2

Vi har trukket ut en vinner av to gratis pass til Roskildefestivalen. Les historien om Jr. Ewing og en mystisk sko her.

Bjørn Hammershaug 

Del på Facebook22.05.08

I vår konkurranse om gratis festivalpass for to personer til årets Roskildefestival, har vi valgt Joakim Valevatn som vinner. Utfordringen var å skrive om sin beste/verste festivalopplevelse noensinne, og vi falt litt for denne fornøyelige beretningen - om Jr. Ewing og en mystisk sko:

Det var på avskjedskonsert med Jr. Ewing på Roskild'ival '06 det fant sted.

"Marius" (navnet er endret i frykt for represalier fra en kvinne, hvis antatte navn er "Klara"), min storebror og jeg stod et stykke bak under Odeons telthimling. Vi inntok musikken i noe som må kunne sies å være en optimal festivalrus, "the Orange feeling". Vi ristet våre hoder og kropper synkront i takt med hardcore-musikken som bruset imot oss. Stemningen var særdeles god, og våre hjerter gledet seg i denne bekymringsløse tilværelsen.

Med ett så jeg at min venn "Marius" har fått fatt i en sko. Om jeg ikke husker feil, var det en hvit sko fra skofabrikanten Converse. Han så seg godt rundt, før han stappet denne skoen sin ned i sin høyre bukselomme. Jeg skjønte ikke helt hva som skjedde, men forstod på "Marius" sitt henrykte ansiktsuttrykk at det ikke var en hvilken som helst sko.

Litt om litt kom en jente, med relativt kraftig beinbygning vel og merke, bort til oss. Min venn "Marius" gjemte seg bak meg, idet jenten prøvde gjennom en tett lydmur, på noe som kunne minne om dansk, å spørre om vi hadde sett en sko. Jeg så bort på "Marius", som ved hjelp av ikke så veldig diskrét gestikulering gjorde meg forstått med at jeg ikke under noen omstendighet var bekjent med at det fantes en sko på ville veier under teltets kuleformede tak. Noe som jeg videreformidlet til denne jenten, som vi meget gjerne kan kalle "Klara". Litt betuttet så "Klara" seg omkring, før hun tilsynelatende ga seg i kast med å lete andre steder. Den litt anspente stemningen slapp taket og min bror, "Marius" og jeg fortsatte å bevege oss sorgløst i takt med musikken.

Som lyn fra klar himmel var "Klara" her igjen, nå med et meget forarget uttrykk i ansiktet. Hun skulte ned på bukselommen til "Marius" hvor et par skolisser gjorde seg til syne. Blikkene til "Klara" og "Marius" møttes. I "Marius" sine øyne kunne man se en reell frykt for sitt eget liv, og i "Klara" sine øyne kunne man se et ønske om å forvolde skade.

Instinktivt la "Marius på sprang, og "Klara" fulgte hakk i hæl. Som en livredd hare i skogen jaget av en sulten rev, snodde "Marius" seg gjennom folkemengdene. "Klara" var rask, men ikke like smidig, der hun brøytet seg vei på jakt etter byttet. Det hele så ut som en dramatisk scene filmet på savannen i Serengeti, med løvinnen springende etter den livredde antilopen.

Jeg fulgte det hele med stor iver og spenning, og klappet og heiet på "Marius". Samtidig som jeg fant det hele ustyrtelig morsomt, fryktet jeg også for hans skjebne. "Marius" ble etterhvert sliten, noe "Klara" ikke ga uttrykk for å være, idet hun stadig nærmet seg byttet.

Litt utenfor teltet, med en blanding av trespon og grus på bakken, ble det hele avgjort. "Klara" gjorde et sprang, et realt byks, og landet på "Marius" sin rygg. Dette sendte begge rett i bakken, hvor en brytekamp nå tok sted. "Klara" og "Marius" rullet rundt i blandingen av spon og grus. "Klara" tok i bruk sine skarpe negler og sitt faste håndgrep i det hun både klorte og lugget min stakkars venn. Gjennom de tette lydmassene kunne man høre "Marius" sine smertehyl. "Marius" kjempet tappert i mot, til tross for at han var klart underlegen sin motstander. De rullet og de basket, og som en slags siste krampetrekning grep min venn "Marius" fatt i skoen, og slengte den vekk mens han ropte mitt navn i håp om at jeg skulle få fatt i den.

Etter å ha sett hvilke skader en kvinne av "Klara" sitt kaliber var kapabel til å forårsake, var det selvsagt klart at jeg ikke ville ta i skoen, om det så skulle være med ildtang. "Klara" slengte "Marius" bryskt i bakken, plukket opp skoen og forsvant blant folkemengdene.

Senere på kvelden fikk jeg vite av "Marius", nå med skrubbsår, opprevne og skitne klær, kloremerker, blåmerker og et senket selvbilde, at han tydelig hadde sett vokalist, Andreas Tylden, ta av seg sin høyre sko og slenge den ut blant publikum, hvorpå den hadde landet rett foran våre føtter.

Den dag i dag hersker det fortsatt usikkerhet om hvorvidt "Klara" var en mer iherdig Jr. Ewing fan, eller om det virkelig var slik at skoen tilhørte henne.