Øya 2010: Paul Weller

The Modfather tok med publikum inn i både fortid og fremtid.

I sitt foredrag i litteraturteltet før konserten pekte Vinduet-redaktør, Audun Vinger, på Paul Weller komplekse holdinger til det moderne. Hans evige søken etter det moderne, også i politisk forstand, var ifølge Vinger hovedessensen i Wellers tidlige karriere med The Jam. Blandet med sylskarp eleganse og en likevel konserverende grunnholdning, utgjorde dette et slående alternativ til det bestående, og en eksistensiell søken etter tilhørighet.

Vingers hovedpoeng var at mye av søken etter det moderne, og dermed det politiske, forsvant med The Style Council og hans soloalbumer på 90-tallet. På hans to siste skiver, 22 Dreams og Wake Up The Nation, argumenterer imidlertid Vinger for at modernitetssøket er tilbake, noe Weller da også viste til gangs i konserten.

Paradoksalt nok var dette Paul Wellers første besøk i Norge. Nå skal ikke denne artikkelen ta for seg The Style Councils omdiskuterte kvalitative sider, men spørsmålet er om ikke det nettopp er Paul Wellers tilbakekomst til det moderne som muliggjør en norsk opptreden. For når han åpner konserten med den energiske, soulrock-låten Moonshine, er det ingen tvil om at besøket er satt pris på. Når han følger opp med den manende tittellåten Wake Up The Nation, er det lite annet å gjøre enn å beundre Wellers punka, stilistiske eleganse.

Stort dårligere humør blir man ikke når The Jams kanskje fineste øyeblikk, A Town Called Malice, runger utover Middelalderparken. En låt med så mye beat, soul og provinsiell frustrasjon at det er umulig ikke å la seg invitere inn i det moderne Wellerske univers.

Etter en energisk innledning tar Weller plass bak pianoet, og dysser energien ned. Kanskje så mye og lenge at den varme solen gjør publikum døsige. Etter dette intermezzoet, viser imidlertid Weller hvorfor han er The Modfather. Først med den slående Fast Car/Slow Traffic, som nesten er umulig ikke å assosiere med den samfunnsrefsende London Traffic (This Is The Modern World).

Oppfølgeren, den enestående The Jam-låten Start (Sound Affects), sier og oppsummerer alt om Paul Weller. Hvem andre kan stjele basslinjen i The Beatles mesterverk Taxman, og komme levende, sveisent og elegant fra det? Ingen.

Foto: Jan Erik Svendsen for Øya / Øyafoto



comments powered by Disqus

 



Nina
2010-08-15Flere konserter i Norge forhåpentligvis

Jeg kunne bare drømme om at The Jam kom til Norge på 70 tallet. Håper det er mulig å få oppleve Paul Weller live i Norge, Oslo, med en egen konsert snart.

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo