Brimstone Solar Radiation Band, Garage, 22. november 2008

Brimstone Solar Radiation Band kommer hjem til sine egne på Garage og leverer en festaften i psykedeliaens og rockens tegn.

På scenen står fem karer. En av dem med svart kappe, en annen i en lang hvit kjortel. Det er Brimstone Solar Radiation Band som har entret Garages scene denne kvelden. Salen er fylt med patriotiske og entusiastiske fans. Bergensbandet er definitivt på hjemmebane.

Allerede fra første tone er det klart at dette blir en rasende festlig og underholdende aften. Bandet er sultent og i veldig godt humør. Smilene sitter løst både i publikum og blant medlemmene i bandet, som viser en keitete sjarm som gjør dem vanskelige å motstå. Det er bare å kaste seg hen og kose seg med det som blir presentert. Materialet som spilles denne kvelden er en miks av velkjent gammelt stoff og nye låter.

Brimstones blanding av klassisk rock, store doser psykedelia, prog og jazz utgjør en eksplosiv mikstur live. På plate kan Brimstone bli likeartet og litt kjedelig i lengden, men på scenen er opplevelsen en ganske annen. Det er full tenning, låtene er fabelaktig upbeat og dansbare og herlig frie fra indiehipsteri, eller annen selvhøytidelighet. Brimstone gjør sin egen greie, og gjør den godt.

Referansene flyver fritt mellom veggene underveis. Beatles-inspirerte akkordrekker avløses av Dire Straits-gitarer. Grateful Deadske jammepartier bygger låtene opp og ned og skaper den nødvendige dynamikken, og var det sannerlig ikke kompet fra Take Five som plutselig dukket opp underveis? Og hvorfor ikke like gjerne avslutte hovedsettet ved å kline til med en heavy, fuzza gitarsolo? Måten Brimstone fusjonerer de mest usannsynlige inspirasjonskilder til noe som lyder egenartet er imponerende. Den fremste referansen i så måte blir Motorpsycho, som har gjort sjangerhopping innenfor rockeparadigmet til sitt varemerke. Brimstones fullstendig åpne, frie og lekne forhold til sine inspirasjonskilder minner om trønderne.

Lørdagskveld i en stor norsk by betyr et høylytt og godt forfrisket publikum. Så også denne kvelden, og vokalist Rolf Edvardsen hysjet flere ganger på publikum i de roligere og dynamiske låtene. Kjipt og irriterende, men samtidig helt venta; og bandet hadde da også helt klart lagt opp setlista etter forholdene. Brimstone var klare for fest, i likhet med bergenserne på Garage.

Bandet har et nytt album så godt som klart, og er på leiting etter et nytt plateselskap. Jeg håper et godt selskap biter på kroken; og hvis denne konserten var en pekepinn på hva som er i vente er det bare å glede seg. Denne kvelden utviklet seg til å bli en riktig så festlig affære.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Lindstrøm & Christabelle - Real Life Is No Cool

(Smalltown Supersound)

Lindstrøm har enda mer briljant og prisdryssverdig pop på lager

Flere:

Philip Kane - Time: Gentlemen
Lalla Carlsen - Norges Revydronning