
Øya 2010: M.I.A.
Hun er kanskje sær, men laget et helvetes show for sitt publikum.
Del på Facebook13.08.10
M.I.A er kanskje blitt sær, men det behøver ikke å bety at hun ikke er skikkelig glad i fansen sin for det. Dette ble heftig understreket under Øya første skikkelige headliner-konsert onsdag (jada, jeg er klar over at Iggy også spilte noen timer før og det var fantastisk.) Når kanskje verdens største popnavn M.I.A sto på en norsk scene for første gang.
Sammen med et team av burka-kledde dansere, backup vokalist, dj og en forholdsvis intens danser, var Maya klar for å overvinne et forventningsfullt Øyapublikum, og gjorde det med glans. Dette tiltross for katastrofal jobb fra lydteltet. Til tider var lyden nemlig så elendig skrudd at de små støyelementene spesielt fra Maya-albumet var praktisk talt umulig å forholde seg til.
Likevel. Dette var en konsert med hjerte for publikum. Og selv om M.I.A ikke er like box-fresh som hun var da hun kom med Arular i 2004, så har hun spilt såpass mange klubbkonserter at hun vet hvordan hun skal please et tidvis vanskelig publikum. Med en hitrekke spredd utover den tre plater lange diskografien, fant M.I.A og hennes medsammensvorne frem det beste i seg selv: Bamboo Banga, Boys og Bucky Done Gun. Kritikere som meg selv savnet riktignok de virkelig store albumopplevelsene som Jimmy og XXXO (som kun ble lypsyncha på tull), men når Paper Planes runget utover publikum som siste låt, var det som om mye av det feilslåtte politiske maset om å not google oneself var glemt, og popstjernen skinte gjennom som fortjenti en stadig mørkere Oslo-natt.
Foto: M.I.A. av Bjørnar Håland for Øyafoto
comments powered by Disqus
Groovissimo

Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
