Konsert: Random System Festival - Gert Jan Prins, Animal Collective

Blå, 18/4-04

Gert-Jan Prins har en variert katalog med stor variasjon bak seg. Prins opererer i et sjikt mellom digital støy og glitchbasert elektronika, der søndagens sett var preget av det brutale og støyete slaget. En liten visuell
godbit i form av tv-støy direkte koblet til Prins maskineri viser stor variasjon i visuell tankegang fra festivalens støy elektronika artister. Fra Jazzkammer/HC Gilje via Kim Cascone og til Prins er det store forskjeller
som også kan være behjelpelig å plassere artistene på kartet. Jazzkammer/HC Gilje kan i denne sammenhengen kalles et kunst,- designprosjekt, Cascone står fram på det intellektuelle planet, mens Prins opererer mest av alt som improvisatør i en årsak-konsekvens sammenheng. Prins leverte tidvis ekstremt høylytt digital støy som i mange sammenhenger kan ha en rensende effekt på vårt daglige lydunivers. I en festival med mange frender på artistsiden blir han litt mindre utpreget, men allikvel et interessant bekjentskap på støyfronten.

Interessant er også et viktig stikkord når det gjelder å forsøksvis beskrive amerikanske Animal Collective. Fra landsbygda i Maryland til Brooklyn, New York har de doser av både by og land i musikken sin. Trioen med de rare navnene er eksponenter for en underfundig stilblanding. Animal Collective har i løpet av tre-fire år og ditto plater blitt store undergrunnsfavoritter med sin egenartede miks av støyrock, free folk, akustisk drone, avant garde og elektronika. De stilte for anledningen med både krigsmaling og en blond parykk, og hadde tydeligvis bestemt seg for tidlig å skremme bort ubudne ånder. En skrekkelig buldrende lyd dominerte særlig begynnelsen på en svært høylydt konsert, men lyden ble heldigvis skrudd noe til etterhvert. Deres intense musikalske miks fungerte ikke alltid like godt på Blå, og partier ble dradd noe langt inn i tåkeheimen, men sett under ett levert AC en konsert man ikke glemmer med det første. "Minner om Suicide på dårlig syre" tenkte jeg mens de var på sitt mest kompromissløse og jaktet etter ekstasen, skrudde partier fikk meg til å tenke på Sun City Girls, og når de henga seg til mer massive støybelegg kunne de nesten minne om The Jesus & Mary Chain. Og det er særlig i dette uforutsigbare at Animal Collective beviste at statusen de har oppnådd er fullt fortjent.


comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

The Secondhand Emporium søke...
14.11.17 - 12:09

Veldig fint innlegg, takk 192.168.0.1...
08.11.17 - 10:05

Jeg er enig med...
08.11.17 - 10:04

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo