Good Vibrations Festival 2007

grooves to korrespondenter down under, Øyvind Rones og Steinar Ellingsen har vært på festival.

Relaterte sider:

Vinn: Cut Copy

Sidney Myer Music Bowl, Melbourne, 10. Februar 2007.

Det er sommer, det er sol, og det er festival. Alt er som det skal være, og med noen store trekkplastre i navn som Beastie Boys, Snoop Dogg og Jurassic 5 er det ikke så rart at Good Vibrations kunne annonsere at årets festival var utsolgt samme dag som festivalen åpnet. Dessverre skulle folkehavet på nærmere 15 000 vise seg å bli et stort problem et par ganger på festivalens mindre scener. I tillegg til det avsindige billettsalget, har Good Vibrations for øvrig utvidet sin mobile festival i år, til også å inkludere Singapore, av alle steder.

Det er en ganske smal festival uansett, med stort sett bare DJs og hip-hop på programmet. Og mellom konsertene sørget DJs for at man til tider trodde man hadde havnet i remiks-helvete. OK, vi to danser vel svært sjelden, ihvertfall som vi kan huske dagen derpå, og toleransegrensen for hip-hop er generelt ganske lav. Hva gjør vi så på Good Vibrations? Joda, det er tross alt festival i Melbournes vakre botaniske hage, med tunge skyskrapere som backdrop. Og festivalen hadde tross alt et av de få hip-hop bandene vi faktisk liker, i form av Jurassic 5. Snoop Dogg, som ble annonsert bare uka før festivalen, var jo utvilsomt en morsom bonus. Og, til tross for undertegnedes disputter om hva vi synes om det kanskje største navnet på plakaten, Beastie Boys, kan ingen ta fra de stemplet som veteraner og sikre vinnere av den imponerende trekkplaster-lista, som ble støttet opp av en håndfull interessante lokale band.

Lokale DANCE WITH VOICES hadde æren av å åpne ballet. Kvartetten har det siste året fått en god del omtale og ordene ”next big thing” slengt etter seg her og der. Og det er vel ikke helt feil å ligne utrolig mye på New Order i 2007 eller når som helst skulle man tro og, når det er sagt, så de har unektelig en del catchy låter å by på. Men trommis i dette bandet var vel strengt tatt ikke nødvendig? Det meste av trommene var programmert, så det virket mest for syns skyld at det satt en fyr der og knakk et par trommestikker i et hederlig forsøk på å overdøve de programmerte trommene.

Sydneys VAN SHE er ikke mye mindre omtalt for tiden, og har holdt seg svært opptatt de siste par årene etter de signerte med Modular. De har blant annet vært support for vår egen Annie, i tillegg til The Presets, The Avalanches og Wolfmother. Festivalsettet deres ble åpnet med en usedvanlig stakkato – en merkelig sak som kan ha lidd av den dårlige lyden tidlig på dagen, men som egentlig ikke hørtes ut som en ferdig låt. Deretter tok det seg opp kraftig, selv om lyden fortsatte å svikte. Det er stort hitpotensiale i låter som Sex City og Kelly, og nå som EP-en deres har fått utgivelsesdato i Norge så er vel det enda en grunn til at dette er verdt å få med seg der hjemme. Gutta er for øvrig i studio med Cassius i skrivende stund, så det kan bli spennende å se hvordan det kommer til å høres ut.

NIGHTMARES ON WAX. Navnet er jo nesten grunn nok alene til å se disse folka. Hovedpersonen George Evelyn, a.k.a. DJ EASE, har hatt klippekort på enhver chillout samling de siste ti årene siden de slapp skiva Smoker’s Delight, og i så måte et navn som virket helt naturlig på Good Vibrations plakaten. Lydproblemer var det også på den knøttlille scenen, noe som var med på å gjøre at konserten endte opp som ganske gjennomsnittlig. Dette var en av festivalens flere rare plasseringer av større navn på små scener.

CUT COPY har opparbeidet seg en etterhvert så solid fanskare i Australia med hits som Future og Saturdays bak seg. Debutskiva Bright Like Neon Love er en tidvis uimotståelig liten sak, og det var derfor hyggelig å se at de var dagens første band som klarte å tiltrekke seg en stor folkemengde på den romslige hovedscenen. Både Dance With Voices og Van She så ikke helt komfortable ut på den store scenen, og var i grunn ikke så interessante å se på. Cut Copy derimot utnyttet den gode plassen og beviste at det ikke er ufortjent at de er ett av hovednavnene i Modular-stallen. Et par nye låter spilte de også, som sikkert også kommer til å være på den nye skiva som er ventet i midten av 2007. Uansett var dette en av dagens mest imponerende konserter, hvor også lyden begynte å komme seg opp på et akseptabelt nivå på hovedscenen.

På dette tidspunktet begynte området å fylles kraftig opp, og mange, alt for mange, satte igjen kursen mot festivalens minste scene for å krangle om en plass for få med seg RAZHEL & JS-1. Razhel ble kjent som medlem i The Roots, men han har ikke ligget på latsiden etter han forlot bandet. Samarbeidsprosjekter med Mike Patton og Björk blant andre har fått fantastiske resultater. Her var han å finne sammen med DJ JS-1, men altså helt malplassert på den minste scenen (ironisk nok var navnet på denne scenen Roots). Det var kaos ved begge de to smale inngangspartiene. Et dusin 120-kilos dørvakter hadde mer enn en håndfull med å holde potensielle ”gatecrashers” nede fra gjerdene og ute fra festivalområdet, samtidig som de gjorde sitt beste for å holde en viss orden på folkemengden som bølget frem og tilbake foran scenen. Så, i fare for å stå i kø på vei ut og miste neste post på hovedscenen, fikk Razhel være Razhel for denne gang. Det var rett og slett ikke verdt bryet.

JURASSIC 5 var, som forventet, dagens store høydepunkt. Det er noe med den uanstrengte lekenheten deres som gjør dem så knall. Det og Chali 2na. Jurassic 5 hadde vel ikke vært det samme uten brummevokalen hans. Så selv om Feedback kanskje ikke nådde helt opp til forventningene, så har de nok å ta av for å gjøre showet uforglemmelig. Concrete Schoolyard, What’s Golden, Break, Action Satisfaction og Thin Line var selvfølgelig på settlista, og med det kan vel svært lite slå feil. Det er hip-hop for folk som egentlig ikke liker hip-hop, i alle fall for oss.

En liten tur innom CASSIUS ble det også, men vi var vel ikke akkurat imponert når vi innså at programmet hadde lurt oss og de to franskmennene spilte et rent DJ-sett. En av deres ferskeste hitlåter, Toop Toop, fikk bli det eneste vi orket å få med oss av denslags.

Det finnes bare én SNOOP DOGG, og særlig større profil innen hip-hop skal man vel lete lenge etter. Og man får vel stort sett akkurat det man forventer av en Snoop konsert, fra han kommer tuslende inn på scenen i solnedgangen med en nytent joint i den ene handa og sin egen custom-made mikrofon i den andre, som garantert er verdt en formue i bling-bling slik den var staset opp. Men så får man da også en del brukbar musikk. Det er for eksempel vanskelig nekte på at synth-partiet i den ellers bare morsomme Drop It Like It’s Hot er usedvanlig smooth. Gin & Juice og Who Am I fikk også publikum i storslag, samt 50 Cent samarbeidet P.I.M.P. Det var i det hele tatt en konsert som var mye bedre enn det vi forestilte oss det kom til å bli, selv om landeplagen Signs uteble fra settet. Snoop er en original som få andre, det kan ingen ta fra han.

Som siste post på programmet ventet BEASTIE BOYS. Og selv om vi har varierte meninger om hva vi i utgangspunktet synes om bandet, så var denne oppvisningen et godt stykke under pari for de aldrende unggutta fra Brooklyn. Settet minnet stygt om en kopi av det de stilte med på Big Day Out-festivalen her for to år siden. Etter en lang dag i solsteiken ble dette faktisk nesten litt overflødig.

En del god musikk, noe kjip lyd, masse kaos, siste skrik i kule hatter og solbriller, og ikke minst dyr øl – Good Vibrations hadde alle ingredienene en sommerfestival vanligvis har. Men neste år hadde det kanskje vært en idé å flytte et par av de større navnene til en større scene?

Øyvind Rones og Steinar Ellingsen


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Fra Lippo Lippi - In Silence And Small Mercies - The Early Years

(Rune Arkiv)

To nedstøvede kulturskatter til glede for musikkhistorisk interesserte, eller nytere av goth og post-punk.

Flere:

Diverse artister - Hugen leikar så vide - Middelalderballader i Norge
Ben Weaver - Paper Sky