Intervju: Napoleon IIIrd
Det er kanskje et veldig pretensiøst navn for en hund, Napoleon IIIrd, men når man er artist så er det akkurat passe pretensiøst.
Del på Facebook15.04.11
Relaterte sider:
Foto: Ole-Tommy Pedersen
Mono feirer ti år i hele april, og har satt sammen en imponerende rekke navn, nye og gamle, for å markere dette. Napoleon IIIrd er helt klart et av de mer ukjente navnene, men holder man navn som Animal Collective og Xiu Xiu kjært, så bør uvitenheten ta slutt umiddelbart. Bak navnet finner vi briten James Mabbett, og med seg på turnéen har han trommis Nestor Matthews, som har tatt seg litt fri fra sitt andre band, Sky Larkin. Konserten på Mono var det likevel bemerkelsesverdig få som fikk med seg.
- Det er jo vanskelig da, spesielt i England egentlig. Ingen bryr seg med mindre du har en eller annen hype rundt deg, forklarer Mabbett.
Det hjelper vel kanskje at albumet har kommet ut i landet du spiller i også vil jeg tro?
- Haha, ja det er sant. Den har ikke kommet her i Norge enda, men vi jobber med saken. Vi hadde jo også kanskje håpet at å gjøre noen konserter her skulle gjøre ting litt lettere med tanke på dette.
Konsert ble det til gangs dog, tross både skuffende oppmøte og tekniske problemer på scenen. Humøret er likevel på topp, og jeg tillater meg å by på noen observasjoner fra konserten.
Matthews gikk ofte fra et svært konsentrert ansiktsuttrykk til å bli ekstremt tøff i trynet plutselig - gjentatte ganger. Glemmer du noen ganger at du skal se tøff ut?
- Tøff i trynet! Han er jo en tøff type da, kommer det fra Mabbett.
- Haha, nei det som foregår der har faktisk en logisk forklaring. På disse konsertene spiller jeg basert på klikk fra laptopen til James, som jeg får i øret mitt, og når vi sliter litt med laptopen så blir det litt vanskelig. Det er nye overraskelser hver dag egentlig, forklarer Matthews og ler.
Stor dekonstruksjon
Lyden av Napoleon IIIrd har uten tvil blitt større siden debutalbumet In Debt To, og hadde det ikke vært for at det var så utrolig snålt, så hadde det vært stadiontendenser på de nye låtene.
- Så bra! Det er akkurat det jeg har prøvd på. Jeg har egentlig prøvd å lage et album som er mindre låtbasert, et som fokuserer mer på lyd og utvikling – dekonstruksjon egentlig.
- Det var jo litt av en prosess med det albumet også da. Jeg hadde jobbet med det i ett år, og bestemte meg for å slette hele greia for jeg var så misfornøyd. Så begynte jeg på nytt, og en måneds tid senere hadde jeg gjort den ferdig.
Det må vel ha vært en ganske skremmende følelse å slette noe man har jobbet med så lenge?
- Nei, det var kun frigjørende. Jeg hatet det jeg hadde laget, og det gjorde meg bare trist og deprimert. Den dagen var det bare deilig å kunne starte med blanke ark, forteller Mabbett ivrig.
Mens man i Norge fortsatt venter på Christiania, som det andre albumet heter, så er tankene til Mabbett allerede litt over på album nummer tre.
- Ny plate kommer nok neste år. Men det er kanskje en litt arrogant ting å si når man ikke har skrevet en eneste note enda.
Er det ikke lov å være litt arrogant når man kaller seg Napoleon IIIrd egentlig?
- Jo det er sant! Men jeg kommer sikkert uansett til å slette hele skiva i november, og gjøre den på nytt i desember. Det går seg nok til.
Hvorfor Napoleon IIIrd egentlig? Tidenes kjipeste spørsmål, det er jeg klar over, men jeg er oppriktig nysgjerrig og fant ikke ut noe andre steder.
- Dette vet jeg faktisk ikke, kommer det fra Matthews, som også gjerne vil vite svaret.
- Vel, det kommer rett og slett bare fra når foreldrene mine fikk en hund som hette Napoleon IIIrd. Det var en gigantisk hund, som for meg på den tiden virket mer som en hest. Den døde da jeg var fem-seks år, og da jeg skulle ha et artistnavn så ble det bare det, forklarer Mabbett og ser nesten ut som han skulle ønske han hadde en litt bedre historie.
- Men det er jo et vanvittig pretensiøst navn for en hund da. Og et band, for den saks skyld, ler Mabbett.
Vi har ikke noe valg
Med Christiania så regner jeg med du snakker om utgaven i København og ikke det gamle navnet på Oslo?
- Oi, jeg var ikke klar over at det var det gamle navnet på Oslo. Men jo, det er den i København jeg sikter til. De hadde en bra greie på gang der, noe som går langt utover det med narkotikaen.
- Hvis vi skal overleve på denne planeten, så må vi oppføre oss mer sånn som de. Vi er egentlig fucked sånn som det er nå. Vi må bli mer selvforsynte – lære å leve av jorda og det den har å by på. Vi har snart ikke noe valg tror jeg.
- Jeg for min del gleder meg, det kommer til å bli fantastisk, avslutter Mabbett med et stort glis.
Christiania er ikke ute nå via Brainlove, i Norge i alle fall, men utdrag fra den kan høres i spilleren øverst i artikkelen og sikkert bestilles fra alle gode britiske platesjapper.
comments powered by Disqus
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp