La Coka Nostra/M.O.P, Rockefeller 27. august

Dette er bookinger vi trenger flere av i hovedstaden. M.O.P, La Coka Nostra, og god oppvarming. Dét er god stemning det!

Relaterte sider:

M.O.P (Mash Out Posse)

La Coka Nostra

Foto: Andreas Håland

Boom! Boom! Bass!

Det dunket godt utenfor Rockefeller denne kvelden. Det viste seg at det var Goodshit Radio (DJ Don Martin m.fl) som sto for den stemningsangivende musikken før showet startet. Og hyggelige toner var det også.

Førstemann på scenen var Reks. Han virka som en likanes kar der han fremførte et par egenproduserte låter, og et knippe classics. Dette var er en ren hitparade. Det gikk i A Tribe Called Quest, KRS-ONE, Jay-Z, Snoop - altså god, golden era rap. Stemninga uteble heller ikke, det var hender i været, og jeg hadde god tro på at denne kvelden skulle bli fin.

Etter Reks kom Termanology. Gutten som enda ikke har gitt ut en eneste skive, men har overbevist nok til at DJ Premier produserer beats for han. Nas har også samarbeidet med rapperen. Jeg ble overbevist selv jeg, dette navnet skal man notere seg.

M.O.P:

Disse gutta har i mange år vært leverandører av kvalitetsmusikk, og det skortet det heller ikke på denne onsdagen.

I repertoaret er bangere som Cold As Ice og Ante Up, og disse låtene ble selvsagt fremført, til stor glede for fansen. Og fans var det nok av - Det er lenge siden jeg har sett slikt oppmøte på en hip-hop konsert på Rockefeller. Det ble også tid til litt uventet musikk. Her ble det blant annet spilt Eye Of The Tiger (Mix), litt Bob Marley og annen snacks. Gutta var fulle av energi og det var tydelig at de trivdes på scenen. Musikken var greia denne kvelden, og det kompromissløs rå hip-hop hele veien.

M.O.P er en del av undergrunnscenen, selv om de har hatt ganske god radiorotasjon. Selv på norske P3 under Håkon Moslet ble Cold As Ice A-listet. Karene har virkelig tak på publikum, det er lett å se at de har stor rutine på scenen. Publikummet hang med hele tiden. Som de selv sa; gi oss energien, og dere får den tilbake. Alt i alt så var de gamle eldst og de gamle leverte en fabelaktig konsert!

Herlig var det også like etter - I pausen var jeg en tur på toalettet, og alle snakket om det, M.O.P, M.O.P, M.O.P! Rett utenfor, i Radio Goodshit-loungen var det et improvisert brake jam på gang, helt nydelig. Denne kvelden var utvilsomt en hip-hop parade.

La Coka Nostra:

Spenningen og forventningene var ikke små når de andre gamle, og forente rapperne skulle på scenen. Jeg snakker om La Coka Nostra. Dette er hel porsjon House Of Pain, en dæsj Non Phixion (Ill Bill) og Special Teamz (Slaine). Samarbeidet startet med bruddet av Danny Boy Records. House Of Pain var arbeidsledige, men arbeidslystige, det samme gjaldt de andre. Snakkisen på huset før de gikk på var at gutta i sommer hadde levert en meget flott konsert under Quartfestivalen.

Stemningen til publikum var på topp, og man kunne spotte haugevis av LCN-merch t-skjorter. Gutta har virkelig høstet stor kred blant lyttere. Debutskiven kom så sent som i juli i år, og den var etterlengtet. De fleste kunne låtene, mens resten var kommet før å høre House Of Pains Jump Around eller Non Phixions Black Helicopters.

Jump Around tok selvsagt helt av, og det var ikke bare bassen som fikk gulvet til å riste. Jubelen og spenningen når folket hørte introen til Black Helicopters var faktisk til å ta å føle på. Dette var også tilfellet når hele Non Phixion var på Rockefeller en stund tilbake. Denne låta beskriver for meg hva undergrunns-hip-hopen handler om - rå, hensynsløs, og ærlig musikk. Siden gutta bare har gitt ut en plate, ble den nesten fremført i sin helhet denne kvelden. A Brand You Can Trust heter den, og den er absolutt å anbefale.

Dette var i det hele en ypperlig kveld. Jeg så faktisk ikke en eneste skuffa person, og det var heller ikke jeg. Dette er bookinger vi trenger flere av i hovedstaden. Jeg er hvertfall lei av å gi pengene mine til overbetalte pimps som gir beng i showet, og bare snakker tullprat.


comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo