Fokus: The Replacements
Warner reutgir i disse dager tre skiver fra dette klassiske amerikanske bandet. Vi har vurdert innholdet.
Del på Facebook09.06.08
Relaterte sider:
The Replacements ble dannet i Minneapolis, Minnesota ved inngangen av 80-årene. I sin tidlige fase var bandet, anført av låtskriver og vokalist Paul Westerberg, å regne for et bra, men ganske tradisjonelt hardcore/punk-undergrunnsband og sammen med Hüsker Dü var de blant pionerene i midtvestens punkrock-historie. Men i likhet med sin såkalte konkurrenter utviklet The Replacements raskt mot mer melodiske retninger og eklektiske uttrykk.
Debuten Sorry Ma, Forgot to Take Out the Trash og den påfølgende EPen Stink fra 1982 er kontante, korte og knallharde perler fra denne tidlige perioden i bandets historie.
"Energien som spruter ut er like smittsom i dag som for over 25 år siden" skriver vi om nyutgivelsen av Stink.
Oppfølgeren Hootenanny (1983) er en noe mer kompleks plate, der kvartetten makter både å bevare frisinn og glød, men tillegger sitt eget uttrykk mer variasjon og eksperimentvilje. Det liker vi, og om denne skriver vi blant annet at: "Det er en slags prøve-feile, anything goes-holdning her som er ganske så sjarmerende."
Sist ut i Warners serie av nytrykk, hvilket betyr remastret lyd, flotte innlegg og mye bonusmateriale, er Let It Be fra 1984.
Denne regnes ofte for å være en klassisk utgivelse innen moderne amerikanske undergrunnsrock - omtalt som både collegerock og indierock - og vi ser ingen grunn til å forandre akkurat den historien. Let It Be er ikke først og fremst en milepæl musikalsk sett, men som bauta over sin samtid, som retningsangiver mot utviklingen 25 år senere og som en plate med tykke lag av nerve og sjel slenger vi oss med i jubelkoret:
"Her krysses endelig vokalist Paul Westerbergs sårbare sider og melodiske teft med det øvrige bandets rufsete arbeiderklasse-fyllik-sullik-image i det som er sjeldent øyeblikk av bedugget klarsyn."
comments powered by Disqus
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere: