Konsert: Duplexfestivalen 2004

To dager med te i fokus: USF Verftet, Bergen, 1-2/10-04

Det var med høye forventninger de mange oppmøtte kom til årets Duplexfestival i Bergen. På programmet sto det oppført "overraskelse ( sannsynligvis Gartnerlosjen)", og alle så fram til å endelig kunne se Kristopher, Egil, Lars, Per og Harald opptre igjen. Jeg har hørt mye Gartnerlosjen siden jeg først stiftet bekjentskap med dem sommeren 1995. Dette kom til å bli stort!

Losjen-konserten gikk dog ikke av stabelen før på lørdag, og hele fredagen var fylt til randen av mer eller mindre obskøne band. Først ut var L.Y.D. De holdt en relativt kort konsert, med god tone og lun spøk mellom låtene. Nærmest umiddelbart etter L.Y.D.s opptreden gikk verdensmestrene i kukrock, Cumshots, på scenen. Jeg har sett bandet flere ganger, og kunne konstatere at dette nok ikke er det beste gutta har levert. Taterne i Stjerten derimot, var kveldens store overraskelse. Med bass, trommer, trekkspill og banjo fikk de frammøte servert fandenivoldsk showrock, som så ut til å slå an hos de aller fleste. Danseløvene på Duplexfestivalen fikk nok å henge fingrene i, da Stjerten dro fram da-capofavoritten Je Har Itte Bruk For Fisering. Dansegulvet ble umiddelbart fyllt med rumbaglade, lettbeinte mennesker, som holdt det gående til langt over klokken elleve.

Klokken elleve begynte nemlig Bare Egil Band, og det er tydelig at mannen har et publikumstekke som Robbie Williams og Dan Børge Akerø bare kan drømme om. Det ble allsang og kor, og det gikk et samstemt, nostalgisk sukk gjennom salen da Egil fant fram de gode gamle visene om Arne, Sko og Speideren. Det kunne til tider virke som om han kom noe uforberedt, men dette la likevel ingen hindring på festen. Gleder meg til neste gang, Egil!

Aslag Guttormsgaards soloprosjekt Aslag var nok for folk flest nytt og uspillt materiale, men alle fulgte nøye med på den hyggelige intimkonserten Aslag holdt. ”Nesten som en norsk Bob Dylan”, kunne jeg høre noen si. Nåvel, så bra var det nok ikke. Men kule trommer var det. Honduras tok så godt som alle på sengen. To nakne, spraylakkerte bergensere i et badekar sang griseviser i 5 minutter. Noen vil kalle dette performancekunst, jeg kaller det en nachspiel-idé satt ut i live. Hurra Torpedo avsluttet første dag av Duplexfestivalen, med en real dose hvitevarerock. Konserten var noe kjedelig, men tok seg kraftig opp da "svenskene" spilte Toxic av Britney Spears, og klassikeren Total Eclipse of the Heart (Bonnie Tyler).

”Kyr, Klomp, Klatt! Kyr, Klomp, Klatt!” I vill ekstase sang hele Verftet med, da Kristopher i Gartnerlosjen holdt opp et gigantisk skilt med de tre ordene skrevet på. Dette var lørdagens siste konsert, og mye hadde skjedd tidligere på kvelden. Undertegnede fikk dessverre kun med seg hovedattraksjonene, så Reidar Roses Orkester, Jorunn Lønning, X-tra Lars, Lovehed og Cowboy-Per må se seg snytt for konsertomtale denne gang.

Thulas Doom, derimot, leverte varene: Knalltøff stonerrock med høy intensitet og et publikum som lot seg fortrylle av Doom-guttas prestasjon. Bandet var i bedre humør enn forrige gang jeg så dem på en Duplexfestival (2002), noe som åpnet for publikumsflørt og tendenser til stagediving. Etter Thulsa gikk Black Debbath på scenen, og de leverte også en kjempekonsert. Med låter som Mongo Norway og Traditional Food in Norway, samt et forrykende pyroshow, ble mang en Debbath-fan mer enn godt fornøyd med kveldens forestilling.

Det var likevel knyttet størst forventning til kveldens overraskelsesband. Overraskelsen var selvsagt Gartnerlosjen, og man kan spørre hvorfor bandet har ventet så lenge med en reunion-konsert. På rekke og rad kom de, godlåtene som så mange har ventet mange år på å få se og høre: Kinosangen, Vann Varme Sanitet, Krise, Snømenn og ikke minst Heldiggrisene.

Så godt som samtlige av låtene satt som et skudd, og det var til tider vill stemning foran scenekanten. Høydepunktet kom da Kristopher overtalte salen til å sette seg på gulvet under en av låtene, noe som resulterte i noe mer intim kontakt mellom publikum, enn det som er normalt på rockekonserter. Personlig fikk jeg en tung trønder på fanget, noe jeg strengt tatt verken hadde forventet, eller håpet på. Resultatet var knust mobildeksel, og ømme bein dagen derpå. Det var selvsagt noe murring blant blodfansen: Hvor var Tom og Tone, Møllerens Datter, Hvitt Liv og Det Nye? Gartnerlosjen har mye stoff å ta av, og kunne lett fylt Orange Scene på Roskilde Festivalen i tre timer. Minst. Avslutningsvis spilte de Slakter Fjes, og samtlige av de 15 musikerne som tilsammen spiller i de 14 bandene ble presentert.

En stor og verdig avslutning på den beste Duplexfestivalen noensinne.


comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo