Konsert: Ricochets

Blå, Oslo, 12. desember 2003

For ivrige Ricochets-entusiaster har det vært en begivenhetsrik uke. Først varmet de en mengde på Egertorget torsdag, i forbindelse med Frelsesarmeens julemusikantarrangement. Deretter spilte de for et utsolgt Blå dagen etter. Begge dager var det svingende rock'n'roll og sang rett fra hjertet som sto på programmet.

Det var god stemning og generell hygge på Blå denne fredagskvelden. I stedet for oppvarmingsband kunne man høre Madrugadas Robert S. Burås grave dypt i sin egen platesamling. Mye hyggelig der også, men det var Ricochets folk selvsagt venta på. Blås røffe stil og utseende passer bandets desperate låter meget godt. Man får nesten følelsen av å oppholde seg i en primitiv hule fylt av mørk rock og alkohol.

Det hadde blitt hintet om at man skulle få høre noe nytt materiale under denne siste Oslokonserten på noen måneder. Det eneste jeg registrerte som jeg ikke hadde hørt før, var en meget hyggelig cover av Cry, Cry, Cry (kjent med blant andre Cynics). Ellers var det fortsatt vekt på låter fra The Ghost of Our Love, med et og annet innspill fra debuten Slo-Mo Suicide.

Nå har jeg lett for å bli revet med av dette bandet, og denne kvelden var intet unntak. Ricochets er en av Norges største leverandører av gode konsertopplevelser. Svett rock, imponerende framføringer og stemning som løfter deg inn i en annen tilstand i en times tid. Selv gikk jeg delvis av hengslene under siste del av konserten, og det er ikke første gang.

Nå skal bandet ut på europeiske veier og stoppe i blant annet Tyskland, Nederland og Tsjekkia. Det er bare å ønske lykke til, og å håpe at Ricochets ikke lenger trenger å være en skandinavisk hemmelighet


comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo