Elusive, live

Gotham Nights 7 års jubileum, John Dee 23/2-02.

I regi av et av Oslos mest seiglivede klubbkonsept skulle endelig Stavanger-bandet Elusive få vise hva de var gode for på en av byens scener igjen. Jeg tror faktisk ikke de har spilt her siden 1998, den gang på nå nedlagte Mars. Nå har imidlertid bandet sitt relativt ferske debutalbum i bagasjen. Og hvilket album. Et av fjorårets aller sterkeste, uansett sjanger og nasjonalitet. Det står jeg for!

Hvordan fungerte det så live? Bra! Og etter hvert meget bra! Til å begynne med virket både bandet og publikum litt stive. Det var mye høylytt skravling under låtene, og bandet virker kanskje ikke så voldsomt engasjert. Men etter noen låter tinte band og publikum gradvis opp hverandre, og dette utviklet seg til å bli en glimrende konsertopplevelse.

Elusive live består av to gitarister og en vokalist. Trommer, bass og synth ligger samplet i bakgrunnen. Noe som i og for seg fungerer veldig bra, men jeg tror de ville fått litt ekstra trykk i lydbildet ved å også inkludere en live-bassist.

Hvem er så disse gutta? For mer enn et halvt tiår siden slapp et band ved navn The Morendoes EPen There Is No Salvation. Dette var mitt første møte med Jan Barkved og Tommy Olsson - som i dag er 2/3 av Elusive. Etter en stund forlot disse to Morendoes (som visstnok fremdeles skal eksistere som band) og dannet Elusive. Olsson ble også for en tid medlem av Theatre Of Tragedy, og spiller på og skrev mye av materialet på deres album Aegis.

Sent i 2001 fikk vi så omsider det første offisielle slippet fra Elusive. Albumet Destination Zero på det tyske selskapet Pandaimonium - der man også finner andre goth-storheter som New Creatures og Clan Of Xymox. Goth rock ja. Elusive må nok pent finne seg i den merkelappen, selv om jeg har sett et par uttalelser fra bandet selv der de prøver å vri seg unna. Det er det imidlertid ingen grunn til. Elusive representerer goth-rocken på sitt aller beste. De har absolutt elementer fra gründere som Sisters Of Mercy og Fields Of The Nephilim, men henter også inspirasjon fra 80-talls pop/rock som for eksempel Billy Idol og ikler det hele en distinkt 90-talls produksjon. Bandet spiller rock med følelser for fortiden, men som samtidig ikke kunne vært laget på 80-tallet.

Live på John Dee fikk vi servert hele Destination Zero, i tillegg til noe jeg regner med var en ny låt (Run Away) og en klassiker fra Morendoes tiden (Louise - dog i en noe omarbeidet versjon). Deretter ble bandet lokket frem igjen for to ekstranummer - den fantastiske Susannah - som av en eller annen grunn ligger gjemt som "hemmelig" bonus-spor på albumet (her fikk vi også et eksempel på at goth-rockere definitivt har humor i og med at vokalisten som intro sang noen linjer fra Espen Linds When Susannah Cries!) - og Billy Idols Rebel Yell.

En fet avslutning på en fet konsert, og jeg tror bandet skaffet seg noen nye fans denne kvelden.



comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Tips på webbplatser med raba...
21.06.17 - 19:33

Vokalist søker metall/rockeb...
16.06.17 - 14:56

Jeg anbefaler The Book...
22.02.17 - 09:18

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo