Intervju: Ida Maria

Verden er i forfall og en ny hippierevolusjon kunne kjapt ha startet på Roskilde, men istedet kunne vi danse og ha det gøy med Ida Maria

Konsertfoto: Chris Erlbeck
Øvrige: Presse


Få norske artister kan skryte av å ha oppnådd halvparten av det Ida Maria har rukket siden hun lokket oss inn i sin verden med catchy rockere som Oh My God og Stella. Og der har vi blitt siden. Debuten Fortress Round The Heart har tatt Ida Maria og hennes band med på verdensomseiling. Roskilde er uansett stort for Nesnajenta, og det var her vi tok noen ord med den energiske unge damen.

- Roskilde må jo være en av verdens beste festivaler. Det kan vel bare være Trænafestivalen som er bedre, men den er jo helt fantastisk da.

Og det var dit Ida Maria vendte snuten etter en flott konsert på Roskilde. Træna er jo heller ikke så langt unna hjemstedet hennes, Nesna. Der har hun også nylig kjøpt seg leilghet, og lagt Stockholm og Bergen bak seg. Det er jo litt mot strømmen, de fleste ville vel ha gått andre veien og flyttet til London, New York eller Berlin?

- Vel, jeg kunne aldri bodd i London. England generelt egentlig, det er ikke et sexy land på noen som helst måte. Landet er jo i totalt forfall med all arbeidsløsheten, og de har et svært ensidig musikkliv. Skulle det blitt en storby hadde det vel blitt noe sånt som Los Angeles eller Berlin. Eller København kanskje. Men nå bor jeg på Nesna, sier Ida Maria med et stort smil om munnen.

Og hun har bemerket seg tidligere ved å gjøre ting litt annerledes. Hvem glemmer vel for eksempel episoden med gullplaten under by:Larm tidligere i år? Og det har vært et nesten konstant oppstyr rundt det unge talentet – som når hun ble løst fra kontrakten med SonyBMG tidlig i år.

- Det har vel egentlig vært utelukkende fordelaktig for meg. Jeg fikk lov til å gå ut av den kontrakten uten noe som helst gjeld. Alle utgifter ble slettet. Så det å få begynne på scratch etter å ha spilt inn fem videoer og et album, til og med fått gjort det jeg ønsket å gjøre i England, har vært supert for bandet og meg. Artister kan tjene på nedgangstider i bransjen, selv om plateselskaper fortsatt signer artister de har tro på. De bare innser kjapt at de ikke kan tjene like mye penger på en som meg som på for eksempel Justin Timberlake.

Og noen stjerne på størrelse med Timberlake blir vel kanskje ikke Ida Maria, og det er vel i grunn helt i orden. Men hun stortrives med å være en del av det norske kreative mangfoldet man ser i dag.

- Jeg skryter veldig av Norge når jeg er ute og reiser. Vi er et bevis på at alt ikke trenger å koste penger, her teller kreativitet og innsatsvilje. I steder som USA er det mindre valgfritt, egne idéer finnes ikke. Man går ut fra at man er viljeløs. Og det har jo vært en del krangler for min egen del i opp igjennom med tanke på mitt image blant annet.

Slikt preller av Ida Maria og hennes helsvenske band. Og det at hun har plukket med seg tre svenske musikere har ikke alltid falt i like god jord her hjemme.

- Flere lurte på hvorfor jeg følte at jeg måtte til Sverige for å finne gode nok musikere, men det var jo helt naturlig for meg siden jeg bodde i Sverige. Det er mye sånn småkrangling og bitterhet, og det er voldsomt irriterende.

Og samtalen dreier seg naturlig nok inn på forholdet mellom norsk og svensk musikk, og hvilken behandling den får.

- Vi burde stå mer sammen enn det vi gjør nå, vi vil stille mye sterkere om vi spiller på samme lag. Vi i de nordiske landene er ikke så forskjellige som vi har lyst til å tro at vi er. Norge har for eksempel mye å lære når det gjelder svensk musikkeksport. Sverige har mye å lære av Norge når det gjelder bookingkultur og mangfoldsdyrking. Vi har vært sjalu på hverandre altfor lenge.

Hva er de største forskjellene mellom norsk og svensk bookingkultur, musikkeksport og mangfold da?

- I Sverge er det svært vanskelig å komme seg opp fra undergrunnen, og man må gjerne ty til mer kommersielle grep for å komme i en posisjon der man kan turnere og rett og slett bare for å få seg en spillejobb. Det gjør nok at musikken som kommer fra Sverige blir litt mer kommersiell og ensrettet. Det er jo både positivt og negativt. Artistene slår godt an i utlandet, men her i Norge har vi større mangfold, mer utviklingsgrunnlag. Hør bare på sånt som Kaizers Orchestra, Turboneger, Hanne Hukkelberg og Röyksopp - vi representerer jo helt klart et veldig stort spektrum også internasjonalt.

Vi kunne vel ikke vært mer enig i at Skandinavia virkelig er en hotspot når det gjelder musikk og kultur. Men inspirasjonen til det neste albumet har Ida Maria likevel lagt til USA og Nashville. Her skal hun etter avsluttet verdensturné oppholde seg sammen med gitarist Stefan Törnby for å skrive låter.

I mellomtiden så har vi debuten hennes, et album som for lengst har skrevet seg inn i historiebøkene. Alt tyder på at vi bare har sett starten på eventyret Ida Maria har lagt ut på.

Fortress Round The Heart er ute nå via Nightliner/Universal.



comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Bonnie Prince Billy - The Letting Go

(Domino)

Oldham har reist til sagaøya ute i havgapet. Her, blant varme kilder, snødekte breer og staute vikinger, har den underfundige amerikaner funnet roen.

Flere:

Cato Salsa Experience - The Fruit Is Still Fresh
Ralph Myerz & The Jack Herren Band - A Special EP