Konsert: Common
Sentrum Scene, Oslo 11. desember 2007: Hiphop-ikonet Common tente julegrana med et forrykende show for gamle og nye fans.
Del på Facebook12.12.07
Relaterte sider:

Common har i over et tiår vært primus motor i skapelsen av innovativ og reflektert hiphop, som et direkte opprør og alternativ til mainstream musikk. Han har vært del av undergrunnsscenen som fortsetter å sette nye standarder for genren. Det betyr ikke han alltid har vært slik, eller at han alltid kommer til å være det; hans siste album Finding Forever (2007) har fått kritikk for å vise stagnasjon i utviklingen, men har allikevel solgt seg til topps i statene. På den andre siden har det eksperimentelle albumet Electric Circus (2002) vendt mange fans mot ham. Det sier en del om Common, men det sier også en del om bransjen.
Hans maksimale tilstedeværelse på scenen har fulgt ham gjennom hele karrieren, og med samarbeidspartnere som J-Dilla, The Roots, Neptunes, Hi-Tek og No.ID har all hans musikk vært tilrettelagt for konserter med liveband. Med seg til Oslo hadde han derfor en trommis og to keyboardister, i tillegg til DJ Dummy bak turntabelene. De fikk alle vise frem sine ferdigheter i egne solo-opptredener. For Common er dette en måte å trekke linjene tilbake til hiphopens røtter i soul og jazz, men også vise at han er en artist som skaper musikalske produkter, uavhengig av genre. Tydelig ble det ved hans forrige besøk på Rockefeller i 2005, og enda tydeligere nå i 2007.
Showet på Sentrum Scene åpnet energisk med en hoppende Common som nesten stagedivet allerede på andre låt. Det skulle innledningsvis inneholde låter fra suksessalbumet Be og årets Finding Forever, og deretter jobbe seg bakover i diskografien. Men det var egentlig ingen direkte struktur på dette livesettet, det ble tidlig klart at Common var på plass for å vise hva han fremdeles er kabapel av, og samtidig servere gamle og nye fans en festaften.
Nye fans fikk mer enn nok av det de kom for, og for oss som synes det meste av Commons diskografi er uimotståelig var det vanskelig å ikke se denne kvelden som en eneste lang hitparade. Under låter som The Corner, The People og Get Em High kokte Sentrum Scene til et punkt hvor svært få kan ha sett noe i det hele tatt mellom de veivende armene.
Mange sto allikevel igjen med bakoversveis etter denne opptreden. Common holdt et like høyt tempo fysisk, lyrisk og flowmessig konserten igjennom. Han holdt et solid breakeshow foran et gispende publikum og serverte nysnekrede (improviserte?) Oslo-vers på låtklassikeren Resurrection som bergtok publikum med respekt. Om man legger til at Common også passet på å tilfredstille gamle fans ved å spille hiphop klassikere fra Nas, Pharcyde, Notorious B.I.G. Og Eric B & Rakim i tillegg til sine egne har man egentlig en ultimal konsertopplevelse.
Ved å rappe andres tekster, og adaptere deres mildt sagt forskjellige flows, var det svært liten tvil om hvilke ferdigheter denne artisten fremdeles sitter inne med. Spesielt på fortolkningen av Nas' N.Y. State of Mind (omdøpt til Oslo State of Mind) var Common så presis flowmessig i forhold til Nas, at det like godt kunne vært hans låt. Samtidig var det milevis unna hva Common gjør til vanlig.
Via mer hiphop-historie kombinert med Finding Forever-låten Misunderstood ramset Common opp alt fra Tupac og Martin Luther King til Lauryn Hill og Kanye West, og klippet tråden med å hevde at hans mest innovative album Electric Circus tilhørte samme kategori av misforståtte mennesker. Og kanskje han har rett: Common forblir et unikum som ikke alle forstår, eller alle forstår på sin egen måte. Og selv om han for lengst har flyttet seg opp i tetsjiktet av mainstream hiphop er det svært få som klarer å overbevise på samme måte som en karismatisk og sympatisk rapper. 
Denne kvelden gjorde Common rasekonflikter til en hverdagskamp for alle raser, og ekskluderte ingen. Han viste en tydelig avsky for Bush-regjeringen og en generell misnøye med verdensamfunnets utvikling. Han spøkte med sitt eget hårtap og flørtet med publikum i nesten to timer, før han inviterte med seg samtlige på afterparty på Rå.
Det var vanskelig å ikke la seg bergta av dette inkluderende sceneshowet, men mest av alt var det vanskelig å ikke la seg fange av det faktum at Common fremdeles er en MC ønsker å være formidler av hiphopens kuriositeter, ikke fordi det er hans yrke, men fordi det er hans kall.
[Alle fotos: Bjørnar Haaland]
comments powered by Disqus
Groovissimo

Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
