Konsert: Kaada
Hulen, Bergen 27/2-2004
Del på Facebook27.02.04
Relaterte sider:
Sist John Erik Kaada gjestet Hulen var det som keyboardist og medlem av supergruppen Cloroform. Denne gangen er mannen ute på soloturne, men bandet som entret scenen nærmere halv tolv på Hulen denne torsdagskvelden telte hele 5 stykker. De viste seg frem som noe helt annet enn et gjennomsnittlig backingband som var trukket med av stjernen på konsert. En besetning med to gitarer, en bass (tidvis en slags kontra-banjo som så ut som en stortomme med en halv ski og strenger på) og trommer dannet det perfekte bakteppet for Norges svar på Mike Patton, vår alles John Erik Kaada.
Lumre ørkentoner i åpningsminuttene fungerte perfekt som oppvarming til noen perler fra forrige album, blant disse filmmusikken til Alt Om Min Far, som i likhet med det meste av det som ble prestert fra scenekanten denne kvelden fungerte langt bedre enn den gjør på plate. Midtveis i settet kom så hit'en fra årets plate - dere vet den som går på Svisj nå om dagen (That's Life - o-oh), og fungerte som det ultimate lausslepp, publikum, som tidligere hadde virket fornøyde uten å være entusiastiske, ble nå langt mer ildfulle, og nachspielinvitasjonene begynte etterhvert å hagle mot bandet, som også så ut til å stortrives.
Kaada & co sa ikke stort mellom sangene, men presterte likevel å vedlikeholde en lett og trivelig glimt-i-øyet-tone med publikum, noe som kanskje kan skyldes den beint frem herlige musikken de ga oss - det er sjelden man opplever slik originalitet og vitalitet på scenen, Kaada på sitt beste minner om et hyperaktivt Calexico med islett av Tom Waits' knirkete komposisjoner. Etter noe som må være nær det perfekte sett, både i forhold til musikk og tidsbruk, var det selvsagt duket for ekstranumre, noe som ikke sto tilbake for resten av konserten, og ble så glidende fremført at det hele begynte å minne om en medley. Kaada er ganske enkelt ett av de beste livebandene her i landet for tiden - når en jente ville omdøpe seg til groupie for bandet med kallenavnet "Kaata", grunnet frontmannens mildt sagt vitale opptreden er jo ikke det heller noe minus.
comments powered by Disqus
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
helt enig. Konserten var himmelsk. For et fargerikt band og en særegen sound. Trøkket som et stadion rockeband, uten å ty til for mange rocketrøkk klisjeer.