• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Bukta 2011: The Dandy Warhols

En hitparade er fortsatt en hitparade, selv om The Dandy Warhols kanskje ikke har gitt den så mye påfyll de siste åtte årene. Sjarmerende gjeng er det uansett, og tidvis en herlig konsert.

Øyvind Rones 

Del på Facebook16.07.11

Foto: Øyvind Rones

- WHERE IS ANTON??

En publikummer på fremste rad tror sikkert han er veldig morsom når han spør etter The Brian Jonestown Massacres Anton Newcombe, som etter dokumentaren Dig! ble en av de mest beryktede personlighetene i rocken. The Dandy Warhols fikk en ny opptur i samme slengen, som både bestekompiser og erkefiender på en gang.

- He is in Berlin.

Svaret kommer tørt fra gitarist Peter Holmström, som rister litt på hodet idét han svarer og stemmer gitaren. Konserten kan begynne uten større sure miner.

Det er ti år siden første gang jeg så The Dandy Warhols. Ganske så nøyaktig faktisk. På Quart 2001 leverte de en veldig fin, dog tåkete konsert. Det er noe spesielt at settet de gjorde nå, ti år senere, egentlig ikke var så forskjellig fra denne konserten. På den måten ble det en konsert som nok snakket mer til de som fortsatt synes at Thirteen Tales From Urban Bohemia er den beste skiva de har gitt ut. Hovedvekten av settet var hentet fra denne og Welcome To The Monkey House, noe som i og for seg tar for seg de aller fleste av hitlåtene deres.

Allerede som låt nummer to kommer We Used To Be Friends, riktignok i en noe daff utgave. Det tok litt tid før lyden satt for The Dandy Warhols denne kvelden, men det tok seg heldigvis opp. Veldig. På alle mulige måter.

Det jeg nok mener at er bandets sterkeste album, The Dandy Warhols Come Down, ble representert av I Love You og Boys Better. Gjennombruddslåten, Not If You Were The Last Junkie On Earth, var litt overraskende utelatt fra settet. På den andre siden var lekre You Come In Burned et friskt pust i settet. Det var, for å si det mildt, også Zia McCabes lille a capella fremføring av sin egen låt om tatoveringen på den ene tåa på venstre fot. "There is a daisy on my toe..." Det er vanskelig å ikke la seg sjarmere av en sånn gjeng.

Stemningen var med andre ord helt perfekt både fra band og publikum. Bohemian Like You og Get Off kan det ikke slå feil med, og Bandet gjør for tiden ferdig sitt syvende studioalbum, This Machine. Herfra fikk vi The Wow Signal, en klassisk Dandys-låt, og nok en av de mest catchy låtene de har laget siden Smoke It fra seks år gamle Odditorium Or Warlords Of Mars. Og kanskje det har gått opp for bandet at det er lenge siden de har laget hits, og at det kanskje ikke hadde vært så dumt.

Det spørs om ikke det blir veldig nødvendig, for det er grenser for hvor langt de kan dra det med et slikt sett som dette. Og når det er sagt, så hadde det kanskje ikke vært så dumt med The Brian Jonestown Massacre i Telegrafbukta 2012, sånn egentlig?