Intervju: Novembre

Italienske Novembre er aktuelle med platen Materia. I dette intervjuet snakker grooves Håvard Lunde med frontmann Carmelo Orlando.

Grunnlaget for Novembre ble lagt i 1990 da brødrene Carmelo og Giuseppe Orlando dannet bandet Catacomb. Musikken den gang var noe mer orientert mot death metal enn slik vi kjenner den i dag. Catacomb ga ut en demo titulert Unreal i 1991 og en sju-tommer to år etter. Med disse to utgivelsene skapte bandet seg et lite navn i undergrunnsmiljøet og den etter hvert voksende death metal-scenen.

Catacomb skiftet navn til Novembre kort tid etter utgivelsen av sjutommeren The Return of the Ark, og høsten det påfølgende året slapp de sitt debutalbum på Polyphemus Records. Fremdeles holdt de seg til dødsmetallen, men med oppfølgeren Arte Novecento (1996) våget de seg i en mer mørkere og melankolsk retning. Brødrene Orlando holdt sammen, og sammen opplevde de en del utskiftninger av bassister og gitarister. I 1997 hyret de inn gitarist Massimilano Pagliuso som fast medlem i bandet, og trioen holder sammen den dag i dag.

- Ting føles svært bra for tiden! Vi har endelig funnet et plateselskap som virkelig er villige i å satse på oss. Ting begynte å gå skeis mellom oss og Century Media senhøsten 2001, da vi var på Europa-turné med Opeth og Katatonia. Begge parter ble enige om å bryte kontrakten, og dermed hadde vi frie tøyler til å finne et mer passende selskap. Det gikk ikke lang tid før det etter hvert legendariske britiske selskapet Peaceville meldte sin interesse. Folka gikk amok over en tre-spors demo, og vi ble tilbudt kontrakt så å si med en gang. Hehe... Vi føler det er her vi burde ha vært hele tiden.

Carmelo Orlando; vokalist, gitarist og låtskriver i italienske Novembre er mannen undertegnede har fått i tale. Bandet er for tiden aktuelle med Materia, som er deres femte studioalbum i rekken.

Fenomenal respons

Hvordan har så mottakelsen av det nye albumet vært?

- Herregud, det har vært helt fantastisk! Vi avsluttet nylig en Europa-turné sammen med Katatonia, og responsen har vært fenomenal. Personlig liker jeg ikke å skryte av det, for det er så mye bedre når du ser reaksjonen tilhørerne får når du fremfører musikken din for dem. Selvfølgelig er det flott når en fan kommer bort til deg og forteller deg at han liker musikken din, men likevel er det litt mer spesielt når du ser hvordan de reagerer på den!

Hvordan vil dere selv beskrive musikken deres? Selv mener jeg det er en ganske unik sammensetning av stiler. Litt death metal her og der, men helhetlig sett svært atmosfærisk og svevende. Enig?

- Så absolutt, men samtidig føler jeg det er veldig vanskelig å definere oss. For min egen del kan jeg bare fortelle at vi har røtter i den eldre metallen som Iron Maiden, Metallica osv. Etter hvert begynte vi å fokusere på de mer "musikalske" aspektene ved den, og ble mer inspirerte av band som Paradise Lost, Anathema og Tiamat. Nå blir vi sammenlignet med de mer "sofistikerte" metallbandene som for eksempel Opeth, Katatonia, Rapture og Beyond Down.

I bookleten til Materia har hele bandet fått låtskriver-credits. Kan du fortelle litt om hvordan dere skriver låter i bandet?

Det er vel helst slik at vi lager låtene i hodene våre. Når jeg får en idè er jeg som oftest ikke langt unna diktafonen min, og da spiller jeg inn det jeg har kommet på med den klassiske gitaren min, samtidig som jeg legger på ei vokallinje. Siden møter jeg de andre i bandet, som oftest Massimilano (den andre gitaristen, journ.anm.) og setter sammen idèene vi har, før vi arrangerer låta under innspillingen. Andre band arrangerer gjerne før innspillingen, men vi foretrekker å gjøre det mens vi spiller inn. Det blir mer spontant på den måten, og vi elsker å improvisere.

Ikke et konseptalbum

Med titler som Verne, Jules, Geppetto og Comedia er det lett å tro at det her er snakk om et konseptuelt album. Er dette tilfelle?

- Det eneste konseptet på skiva må vel være at det ikke er noe konsept i det hele tatt. Jeg har skriveperioder hvor jeg har mer kontakt med mitt indre jeg, og jeg prøver å unngå alle former for kompromisser, hva komponering angår. På denne måten skaper du musikk du selv føler du kan stå for, samtidig som du hele tiden oppdager nye aspekter ved den. Du kan hele tiden høre nye ting, og finne ut at det du hører er et resultat av ting du bærer inni deg. Musikken blir en metode du bruker for å få utløp for ting på, kan du si... På den måten er Materia kanskje et konseptalbum, og kanskje ikke. Som en helhet er det et ganske vanskelig album å komme inn i.

Jeg får en følelse av at den godeste Carmelo er en svært dyp og litt filosofisk person, som kanskje ofte lar tankene vandre fritt. Ikke akkurat en dårlig egenskap det, når man skal lage såpass "emosjonell" musikk som det Novembre fremfører.

Forkjærlighet for Arcadia

Som en kontrast til det øvrige materialet på Materia har dere spilt inn en versjon av Arcadias The Promise. Hva ligger bak et såpass uortodoks valg av coverlåt?

- Arcadia var et sideprosjekt til tre av medlemmene i Duran Duran, og de ga ut et album i 1986. For min og min brors (Giuseppe Orlando, trommis, journ.anm.) del har dette bandet vært en stor inspirasjonskilde. I stedet for å leke med roboter og se på tegnefilmer benket vi oss heller ned ved radioen og hørte på musikken som kom ut av høyttalerne. Personlig har jeg hatt en forkjærlighet for musikk siden jeg var 10 år gammel, og Arcadia var en favoritt også før jeg ble kjent med metallen. Vår versjon av The Promise er en hyllest til de som lærte meg konseptet bak melodi og musikk. Kanskje kan den også hjelpe dagens musikerspirer til å bli kjent med de som den gang inspirerte oss..?

På barnestadiet

Coveret til Materia er utført av Travis Smith, som tidligere har gjort omslag for bl.a. Opeth. Hadde dere selv ideer om hvordan dere ville ha coveret, eller er det et produkt fra hans egen frie fantasi?

- Vi jobbet faktisk med ham i forbindelse med Novembrine Waltz-albumet. Han er Novembre-fan, og det var jo en stor glede for oss. Vi ga ham en kopi av albumet, tekstene og noen veldig grove skisser til hva vi ønsket. Resten er et resultat av hans kunst gjennom vår musikk, kan du si... og jeg synes det fungerer perfekt. Personlig ser jeg på coveret som en slags henspeiling på hvordan mennesket står i dag. Du kan si vi er veldig naive, selv om vi har utviklet oss. Jeg mener vi fremdeles befinner oss på et slags "barne-stadie", når vi ser på de ødeleggelsene vi har påført vår verden, men som vi ikke aner konsekvensene av…

Dere har ingen til å fylle rollen som fast bassist i bandet, men benytter session-bassist på Materia. Hvordan løser dere dette live?

Opp gjennom åra har det vist seg å være vanskelig å finne en stabil bassist til bandet. Vi hadde en kompis (Fabio Fraschini) som hjalp oss både i studio og på konsert. Dessverre er det begrensede muligheter når det gjelder valg av bassister her i Roma. For tiden jobber vi med en fyr, Roberto, som var med oss på den siste turnèen med Katatonia, og det ser ut til å fungere veldig bra. Vi får se hva som skjer.

Hvordan er så sjansene for å kunne oppleve Novembre på en norsk scene?

Vet du, vi jobber faktisk med et svensk management som i all hovedsak jobber for å få til konserter i Skandinavia, så for øyeblikket ser det svært lovende ut med tanke på et Norges-besøk.

Den som lever får se! I mellomtiden kan du sjekke ut Materia. Se også anmeldelse av albumet et annet sted på groove.no.


comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo