• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Intervju: Årabrot

Årabrot synes det er deilig å ikke være så ensomme som de var før, og møtte groove.no for å snakke ut om det nye albumet, forfyllet eksistenialisme, bibel og porno.

Robin Sande 

Del på Facebook29.09.10

Foto: Christian Roth Christensen

Årabrot er i disse dager aktuelle med sitt fjerde album, Revenge. For de fandenivoldske støypunkerne indikerer skiven slutten på en syklus, og de har tre kritikerroste album å leve opp til. Spesielt sisteskiven, The Brother Seed, var et langt skritt ut av undergrunnen, og skaffet også Årabrot spellemannsnominasjon i kategorien metal. Når groove.no få dager før utgivelsen av dobbeltalbumet treffer Kjetil Nernes, vokalist og låtskriver, er han natuligvis spent. Likevel er han mest lettet over å ha fått utløp for sine voldsomme følelser.

- Det er så vanskelig å si hvordan albumet blir mottatt. Revenge er, som de tidligere albumene, intense saker med et sinnsykt innhold, og mye eder og galle. For mange så blir vel skiven et elsk eller hat, begynner Kjetil, og illustrerer hva han mener.

- Hadde vi stappet 1000 tilfeldige mennesker i et konsertlokale, ville 950 umiddelbart forlatt åstedet. De resterende 50 ville sikkert elsket hva de hørte. Men for å være ærlig så leser jeg ikke anmeldelser. Årabrot er et kunstnerisk prosjekt jeg og Vidar (Evensen. journ. anm.) føler vi må gjennomføre, uansett hva andre måtte mene.

Revenge ble spilt inn allerede i september i fjor, men har ligget på vent for å gi Fysisk Format mulighet til ordentlig promotering. Kjetil forteller om en intensiv innspilling.

- Skiven ble spilt inn på under en uke, og var en ekstrem opprenskningsprosess. Samtidig inneholder den et bredt sjikt av følelser, og har et personlig preg. Akkurat nå føles det bare jævlig bra å ha fått spydd ut alle følelsene, sier Kjetil, og virker oppriktig lettet, før han føyer til.

- Revenge er ikke særlig fin, for å si det rett ut.

Stjerneprodusent

Stjerneprodusenten Billy Anderson har tidligere jobbet med storheter som Noxagt og Melvins. Da Anderson ble presentert som produsent av Årabrots debutskive, Proposing A Pact With Jesus, vekket dette selvfølgelig oppmerksomhet. Også andreskiven Rep.Rep ble produsert av Anderson. På Revenge har Årabrot igjen hyret inn den meriterte produsenten.

- Du kan si det slik at vi valgte å kalle albumet Revenge fordi vi følte at det var mye hevn i luften. Samtidig indikerer albumtittelen at vi ønsker oss tilbake der hvor vi var med Rep.Rep. Da var det naturlig igjen å samarbeide med Billy, forklarer Kjetil.

Tredjealbumet, The Brother Seed, ble produsert av en annen celebritet, Steve Albini. Kjetil innrømmer at Albini satte sitt preg på albumet.

- Nå må jeg først si at Steve Albini var et bevisst valg. Vi ønsket å lage et album som tok oss opp av den dypeste undergrunnen, og spellemannsnominasjonen er et bevis på at vi greide det. Men The Brother Seed har også et mer polert lydbilde, og er definitivt det albumet som skiller seg mest ut av skivene våres. Vi forlot på mange måter sludge metallen, og lot oss inspirere av artister som The Jesus Lizard og Captain Beefheart.

- Med Billy tilbake har vi forsøkt å nøste opp igjen i galskapen fra Rep.Rep og tyngden fra EP-en I Rove. Revenge har rett og slett fått et voldsomt, skittent og stygt lydbilde, som plasserer oss akkurat der vi vil være. Det blir på mange måter vår hevn og tilbakekomst til det møkkete og utilgjengelige, konstaterer Kjetil.

Forfyllet eksistensialisme

Revenge er siste album i Årabrots tetralogi, en syklus som i utgangspunktet ikke var ment å omfatte fire album. Kjetil har en naturlig forklaring på hvorfor det nå er oppbrytningstid.

- På mange måter kulminerer Årabrot med denne skiven. Det har gått ti år siden vi startet opp, og vi har hatt bytter både i besetningen og managementet. For ikke å gå fast i gamle vaner, er det bare sunt å bryte litt opp, sier Kjetil, og forklarer sammenhengen mellom albumene.

- Tematisk er det mye som binder skivene sammen. Kristian Kallevik (daglig leder i Fysisk Format. journ. anm.) sa en gang at at tekstene våre er bibel på en side og porno på den andre. I det siste har det imidlertid blitt mer og mer porno.

Dreiningen mot det pornografiske har sin naturligere forklaring. Årabrot forsøker nå å gjøre seg ferdig med eksistensialismen som har preget tekstene. Derfor er det også naturlig å starte på noe nytt etter tetralogien.

- De fire første platene har vært en ekstrem form for forfyllet eksistensialisme. Himmel og helvete, og alt mellom der. Nå vil vi gjøre oss ferdig med det eksistensielle, sier Kjetil, som allerede har begynt å tenke på nytt materiale.

- Det kommer til å bli totalt annerledes fra tidligere, og vi kommer til å bli mer eksperimentelle. Og ja, det kommer nye EP-er og syvtommere om ikke så lenge.

Ensom reise

I forbindelse med albumslippet legger Årabrot ut på en liten norgesturne sammen med Haust og Okkultokrati, før de drar videre ut i Europa. Tidligere har Årabrot gitt uttrykk for en ensom tilværelse, hvor musikken først og fremst ble laget for et marked utenfor Norge. Miljøet rundt Fysisk Format, og fremveksten av nye hardcore-/metalband har fått Kjetil til å endre mening.

- Det var lenge som en ensom reise, både i Norge og Europa, hvor vi følte oss som outsidere stort sett over alt. Nå har det imidlertid kommet til flere unge, lovende band, og det har nesten blitt et lite miljø.

- Det føles jævlig bra å kunne spille sammen med gode band som Haust og Okkultokrati. På toppen av alt så har vi jo fått Fysisk Format, som formelig spyr ut gode skiver, avslutter Kjetil.

Revenge er ute nå via Fysisk Format/Musikkoperatørene.