• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

The Futureheads, John Dee, 11. november

Futureheads med halvfull sal, men helhjertet engasjement.

Øyvind Rones 

Del på Facebook15.11.08

The Futureheads har vært gjennom det meste siden de slapp den selvtitulerte debuten i 2004. Mange, inkludert undertegnede, falt for den erkebritiske og bekymringsløse fremgangsmåten til gutta fra Sunderland. Gjennombruddet kom, av alle ting, med en Kate Bush-cover, noe som umiddelbart gjorde bandet til NME-yndlinger, og det har ikke har sagt stopp siden.

Dette er selvsagt en skummel måte å komme seg til toppen, men de leverte et debutalbum som stod stødig ved siden av alle forventningene. Skuffelsen kom imidlertid allerede da oppfølgeren News & Tributes ble sluppet to år senere, et album som inneholdt fint lite av den umiddelbarheten som kjennetegnet debuten eller flotte singler som Decent Days & Nights og Hounds of Love.

Det må likevel føles litt rart for et band som The Futureheads som har hatt en såpass bølgende karriere, at de dukker opp til et nesten tomt John Dee. De har gått fra å levere en smålegendarisk Glastonbury-konsert I 2005 til å bli droppa av 679 Recordings I 2006, og et sted imellom der levert en ekstremt middelmådig konsert på Roskilde. Men greit, det har vært overflod av gode konserter i høst, og det er en tirsdags kveld, dagen etter at mange fra samme målgruppe nok var på Supergrass. Og ikke minst så er dette et band som mange kanskje ikke husker annet av enn debuten og nevnte flotte singler. Og det er tross alt fire år siden nå, noe som jo er lang tid i hype-tidsregning.

Men de virker fortsatt svært selvsikre og bryr seg fint lite om at det er halvtomt i salen. Deres tredje album, This Is Not the World, har nok gjort at flere har fått tilbake troen på at The Futureheads ikke er ferdige likevel. Da de åpnet med Walking Backwards og Broke Up The Time, begge fra This Is Not the World, var det absolutt ingenting som var feil med det.

Settlista fordelte materiale fra de tre albumene greit, men det er fortsatt ikke noe tvil om at debuten står fremdeles høyest, også i bandets side øyne. Et par bidrag fra News & Tributes var mer enn nok, selv om Skip To the End satt overraskende godt. Men når This City Is Here for You to Use, fulgt av Decent Days & Nights og Robot ble servert på rappen hadde Sunderlandgutta allerede gjort det de trengte for å overbevise egentlig. I så stor grad at man til nød kan tillate de å presse News & Tributes-kjipinger som Fallout på oss.

Men selv om de kjørte på med et solid sett, så var det litt ukomfortabelt mellom noen av låtene. Det tomme stillrommet som normalt sett skulle vært fylt med ekstatiske publikummere var erstattet av noen enslige klapp og plyster som ville vært mer imponerende i en binogsal enn på en Futureheads-konsert.

Dette la nok en liten demper for det helhetlige inntrykket, men omstendighetene tatt i betraktning så leverte The Futureheads en imponerende oppvisning. De forlot oss med en av favorittene fra debuten, nemlig det lekre post-punk-stykket Man Ray, og da tror jeg kanskje de aller fleste oppmøtte gikk fra John Dee med et smil om munnen.

Bildene er hentet fra gruppens Myspace


Dette spilte Futureheads

Walking Backwards
Broke Up The Time
This City Is Here for You to Use
Decent Days and Nights
Robot
Area
Radio Heart
Carnival Kids
This Is Not the World
Fallout
Work Is Never Done
Skip to the End
The Beginning of the Twist
Hounds of Love
Man Ray