Intervju: Navigators

Den smale stien føltes kanskje ekstra smal mandagen etter by:Larm, vi møtte Trond Andreassen og var slitne sammen en liten stund.

Relaterte sider:

Navigators

Ricochets

Foto: Hilde Mesics Kleven

- Det er veldig absurd å debutere igjen, forteller Trond Andreassen, og nøler i et par sekunder. Det er jo som å starte på nytt på en måte, men samtidig så har vi jo vært her før også.

Debutalbumet til Navigators, The Straight & Narrow, kom i butikkene denne uken, og med by:Larm lagt til helgen før plateslipp var det en lettere redusert Navigators-sjef vi møtte på mandagen.

Hvor forskjellig er det denne gangen da?

- Vel, det er jo fortsatt jeg som skriver låtene, så signaturen ligger jo der sånn sett. Det er tidløs musikk liksom, men denne gangen har vi dempet det ned litt, blitt litt mer minimalistiske enn med Ricochets.

Vi vet ikke helt hva vi er

- Det er nok litt mer country i fundamentet i musikken denne gangen. Vi vet ikke helt om vi er et alternativt countryband eller om vi er et rockeband som spiller countrymusikk, ler Andreassen med et forvirret ansiktsuttrykk.

Andreassens forrige band, høyt elskede Ricochets, hadde nok en litt annen vri på ting. Likhetstrekk finnes det dog.

- Den trenger nok noen gjennomlyttinger før den sitter, den nye skiva, men vi er veldig stolte, og det skal jo ta noen runde før en skive sitter helt, forklarer Andreassen.

Det er som regel slik med klassikere, og det er ikke uvant for plater av Ricochets at de trenger noen runder før de sitter slik de skal. Andrealbumet The Ghost Of Our Love for eksempel er jo et strålende eksempel på dette.

- Ja, det stemmer nok, og den var vi også svært fornøyde med. Og ja, hva anmeldelser angår, så er de egentlig ikke så viktige denne gangen. Vi er så fornøyde selv at det føles som en suksess i seg selv.

Hva med konserter da? Det ble jo litt blandet på by:Larm blant annet?

- Jo, men det blir jo litt vanskelig med bare en halvtime da. Man blir jo ikke varme i trøya før man er ferdige. Når det er sagt så var vi fornøyde med konserten vi altså.

Og ekstatiske rapporter fra konserter i Nord-Norge og Fredrikstad blant annet, tyder på at det nok kan falle i smak hos mange likevel.

Lyden av 2010

- Det var veldig overraskende og positivt, og vi hadde på ingen måte regnet med å få en sånn type blest rundt bandet i utgangspunktet.

Bandet har i flere oppsummeringer blitt omtalt som et av bandene som vil prege norsk musikk i 2010.

- Vi ville bare ha et band og kose oss med det, forteller Andreassen og smiler varmt. At det har gått rett hjem hos folk, er jo utrolig morsomt da.

Produsentmessig så har de også gått en litt annen vei denne gangen, og har fått et av de heiteste produsentnavnene i norsk musikk, nemlig Mike Hartung (Marit Larsen, Superfamily, Katzenjammer) til å skru på knotter.

- Ja, det fungerte egentlig veldig bra, plata er jo veldig dempet til tider. Da passer et sånt åpent og rent lydbilde som dette.

Hva kan man forvente av Navigators og The Straight & Narrow, enten man er gammel fan av Ricochets eller ei?

- Det er en del country i bunn der, men ikke harry country og western, mer 50-talls kul country. Så er det elementer fra 60-talls garasjerock, og en del psykedeliske småting, forklarer Andreassen.

- Dessuten ligger det vel mye et maritimt preg på plata. Mye munnspill og piano, og det finnes jo ikke gitarsoloer bortsett fra Knut Schreiners innhopp på Wall Of Stone. Så den har fått litt sailor shantys følelse på grunn av de elementene der, humrer Andreassen.

Navigerer på den smale sti

Ricochets var jo ikke fremmed for en sterk rød tråd på skivene, hvordan har dere gått frem med The Straight & Narrow?

- Hvordan folk oppfatter det er opp til hver og en egentlig, men det er ingen konseptuell plate på samme måte som vi gjorde det med Ricochets, understreker Andreassen og myser ut i luften.

- Men det handler jo om å gå den smale sti på en måte, noe coveret og tittelen jo indikerer, sier Andreassen og får øyekontakt igjen. Det er ikke en gjennomgående selvbiografisk plate heller, det er mer historier og observasjoner.

- Man bruker vel mye av seg selv likevel da, skyter Andreassen inn til slutt.

Det er den store dagen for lansering av The Straight & Narrow for Andreassen, og vi må videre. Selv om man har lov til å være sliten etter by:Larm, så er det ikke hver dag man platedebuterer med nytt band.

- Men du, gi den et par runder da, ber Andreassen før vi går i hver vår retning.

Akkurat dét, Trond Andreassen, dét kan jeg love deg.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Fever Ray - Fever Ray

(Rabid)

Elektronisk brilijant og lyrisk overlegent fra Karin Dreijer, som har laget ei plate som simpelthen er uimotståelig.

Flere:

Mathias Stubø - 1979
Information - Biomekano