• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Øya 2011: Guided By Voices

Inn i hampen eksklusiv og genial booking, inn i hampen fin og nostalgisk konsert.

Øyvind Rones 

Del på Facebook11.08.11

Foto: Steffen Rikenberg/Øyafoto

Det var mange her til lands som hoppet høyt da det ble klart at Guided By Voices skulle gjøre en konsert på Matadors 21-årsjubileum i Las Vegas i i fjor, for så å legge ut på en ny turnérunde i USA. Det var ikke usannsynlig mange av de som hoppet enda høyere da det ble klart at Øyafestivalen hadde greid å dra i land bandets eneste konsert i Europa i 2011. Monsterkudos skal de ha for det, og kan vel glatt klassifiseres som årets feteste booking.

Det ble naturligvis en nostalgisk hitparade Øyafestivalen knapt har sett maken til, med den lekre Alien Lanes-åpningen A Salty Salute til å pangstarte festen. I løpet av den neste timen rant det formelig over av høydepunkter, hvor låter som Gold Heart Mountain Top Queen Directory, Cut-Out Witch, I Am A Scientist og ikke minst Game Of Pricks, gjorde at hvor enn man snudde seg så man gledestårer, brede smil, klemming, kyssing og allsang. Guided By Voices har gitt ut et utall plater, og har på ingen måte en plettfri diskografi, men det er uanett Bee Thousand og Alien Lanes som får mest oppmerksomhet. Mer monumentale indieklassikere finnes det ikke mange av, så det skulle vel bare mangle.

Det er jo ikke til å komme bort fra at bandet begynner å dra på årene, men med en personlighet som Robert Pollard i spissen spiller det ingen rolle - tross en i overkant cheesy og ivrig Greg Demos på bass. Det var i alle fall ingenting å si på innsatsen, og ei heller hvordan det hørtes ut. Det er slett ikke hver dag man har mulighet til å høre Guided By Voices-låter i såpass smooth drakt som dette. Men det ble også da desto tydeligere hva slags førsteklasses låtskriver Pollard er.

Guided By Voices har trykket på alle de riktige knappene for å oppnå legendestatus, men på scenen så virker det nesten som om at de prøver å rote det litt til iblant for å vedlikeholde imaget som skranglete og superindie. De er noen luringer, det er det ingen tvil om. Lydbildet fra platene, ikke minst de to nevnte, er mildt sagt grumsete - og live fremstår Guided By Voices plutselig som et band som ut fra det man hører burde være verdens største band.

Men på mange måter så er de da også det.