• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Intervju: Children Collide

Kan noen være så snill å invitere dette bandet til Norge?

Øyvind Rones 

Del på Facebook19.09.06

At Melbourne har et yrende musikkmiljø har vi vel ettertrykkelig blitt minnet på om gang på gang de siste minst 20 årene, med The Drones og Architecture In Helsinki som relativt ferske tilkomster på lista. Nå er det ikke feil å si at Children Collide kan nevnes i samme vendinga, men med en eneste (utrolig rå) EP bak seg og en rykende fersk signing til Flying Nun Records så ligger det an til mye mer godlyd fra den kanten. Selv om de har et større apparat bak seg nå enn tidligere, er gitarist/vokalist John Mackay usikker på om bandnavnet kanskje kan hindre dem i å bli sponset av flyselskaper i nærmeste framtid.

På trikken på vei til å møte Mackay på en liten kafé i Fitzroy, Melbournes svar på Grünerløkka, satt det en fyr bak meg og klimpra på en banjo. Beste trikketuren i hele mitt liv!

Children Collide bruker hverken banjo, trekkspill eller andre undervurderte instrumenter, men det gjør dem ikke mindre interessante av den grunn. De har en gitar. De har en bass. De har trommer. Og de har vokal. Sammenligninger er ikke til å komme utenfor, og her snakker vi en slags blanding av Sonic Youth, Nirvana, Pixies og The Cure. Og hvis man samtidig tenker Johnny Mackay har hørt mye på Dirty Three så begynner man å skjønne litt hva det er snakk om. De har uansett klart å bruke sine inspirasjoner på en smart måte og høres på ingen måte ut som de prøver å ligne på noen av de.

Betale regninger

Til og med navnet på dette bandet er catchy. Bandet ble til da Johnny, Heath (bass) og Lauren (tidligere trommis) flyttet inn sammen og begynte smått å klimpre i stua. Heath skrev på en regning hvem som skyldte hvor mye: "Children Collide: Johnny, Heath, Lauren", og Johnny mente dette måtte være et bra navn på noe.

Bandet har nettopp avsluttet innspillingen av deres andre EP, deres første for Flying Nun. Produsenten er Paul "Woody" Annison som tidligere har jobbet med blant andre The Living End, Rocket Science og Red Riders, sistnevnte nylig omtalt her på groove.

- Normalt sett bruker denne fyren å ville forandre på alt, men med oss så ville han nesten ikke forandre på noe, så det tar vi som et solid kompliment.

Og Johnny selv er fornøyd med hvordan det høres ut så langt:

- Vi har forberedt oss ekstremt mye til innspillingen, noe mange band ikke gjør av en eller annen grunn, men vi har øvd og øvd og tatt oss god tid til å plukke ut låtene vi ville ha med på EPen. Trommene tok en dag, bassen tok ikke fullt en dag, og jeg gjorde gitaren og mye av vokalen på en dag, så nå kan vi bare leke oss og pynte på resultatet.

Men noe album ser det ut til at vi må vente en stund på:

- Jeg har veldig lyst til å gjøre et album, men jeg tror det blir enda en EP før det. Men vi har nok et album ute innen utgangen av 2007. Det kan virke lenge til, men i bandsammenheng så er det jo ikke det.

Full circle

Bandet har en svært avslappende innstilling til det hele, og selv om de har fått en del oppmerksomhet både i Australia og UK. Med tanke på framtida virker de kledelig ambisiøse og svært bevisste i sine avgjørelser:

- Man kan ikke gå ut der og forvente at ting skal skje, da begynner man å lage musikk på feil premisser.

Og hvordan har de utvikla seg i forhold til ambisjonene?

- Hvert eneste skritt vi har tatt med dette bandet har vært et skritt oppover, det har aldri føltes som om vi har tatt oss vann over hodet. Jeg er nok ambisiøs, men mest når det kommer til musikken vi lager, jeg forventer ikke at vi skal toppe lister eller noe sånt.

Children Collide er et relativt ferskt band, og det er ikke det første bandet Johnny Mackay spiller i - men definivt det som har fått mest oppmerksomhet. Og om ikke på langt nær i like stor grad, så gjelder det også hans andre band, The Amazing Phillips Sisters, som har blitt kalt alt fra Australias verste band til verdens beste.

Det er uansett Children Collide som er i sentrum, og grunnen til det er enkel for Johnny:

- Det er som en fullendt sirkel for meg, når jeg begynte å spille musikk så spilte jeg mye i samme gata som dette, og dette er rett og slett bare resultatet av at jeg fikk tak i en elektrisk gitar og en fuzzpedal. I mellomtiden har jeg spilt mye annet, blant annet akustisk gitar og cello, musikk med keyboards, musikk med dance-produsenter – jeg har gjort mye forskjellig. Men når jeg har en eletrisk gitar og en fuzzpedal så høres det slik ut.

Boney M og vikinger

Om et par uker tar Children Collide turen til England. Der har The Passport Label blåst vind i seilene allerede. Labelen er dedikert til å få Australske band over til UK (deres første band var et annet Melbourne-band - Love of Diagrams - anbefales også) Nå venter en rekke datoer i England, og med tanke på Johnnys fascinasjon for vikinger blir det nok Norge hvis man tar tiden til hjelp!

Children Collide har nemlig en aldri så liten forbindelse til Norge i form av deres låt Frozen Armies. Låta er inspirert av vikinger som bosatte seg på Grønland, men som ikke helt klarte å tilpasse seg forholdene og døde ut.

Boney M er også listet som inspirasjon for samme låt, og på et eller annet uforklarlig vis kan man nesten høre det også. Men så er det mye rart man kan få for seg hvis man bare prøver. Resultatet er uansett svært vellykket.

Og Johnny Mackay er uansett mann nok til å si at han synes Boney M er ganske kult.

Hvis ikke DET er rock'n'roll, så vet ikke jeg!