Kongsberg Jazzfestival: Matiné: DEL, Andreas Meland, Maja Ratkje, EnergiMølla, 4/7-03

Fra dronerock til marsjtakter.

DEL: DEL er bandet til Killer (Kjell Runar Jensen)trommer/perkusjon, med seg har han Fredrik Ness Sevendal, gitar/effektbokser, Per Gise Galåen, gitar, og Lasse Marhaug, laptop/gitar. Med nesten regulær rockband-oppsetning konsentrerer DEL seg om en marginal del av rockens uttrykk; improvisert feedback og distortion. Referanser som Pink Floyd Live at Pompeii (A Saucerful of Secrets), og band som
Sunn O)) og Earth rendyrker, som DEL, feedbackstøy og forvrengt gitarstøy. Eller slik Sonic Youth eller Mogwai gjerne avslutter konsertene sine; full vreng på gitaren, vendt mot forsterkerne for å skape støyende feedback. Killer fungerer som en katalysator for intensiteteten, jager opp støynivået, og tar det ned i ved hjelp av å bruke større og mindre deler av trommesettets potensiale. DEL gjorde en lang låt som varierte i støynivå, på de mest intense partiene i dronene er det hypnotiserende og suggererende.

Andreas Meland: Fra Safe as Milk-kollektivet er Meland etter noen utgivelser (7" på Melektronikk/düplo) i ferd med å bygge seg inn i bevisstheten til støy/elektronika-publikummet her til lands. Han opererer innenfor støy/ambient-begrepene, og i likhet med Alexander Rishaug framfører han og tildels skaper musikken på laptop. Melands musikk har riktignok et mye rundere og mykere preg en Rishaug, hvis man ser bort fra sistnevnte lange ambiente partier. Referansene til det harde og brutale er også tilstede, men Meland virker veldig forsiktig, som om han ikke helt tør å slippe seg løs med den voldsomme støyen. Det er ikke nødvendigvis dit han vil heller. Inntrykket er at Meland fremdeles er i støpeskjeen som artist. Den relativt korte tiden han hadde til rådighet yter antagelig ikke rettferd i forhold til det han har inne av materiale. Men han skapte et pusterom og en fin overgang mellom DEL og Ratkje.

Maja Ratkje: Komponisten og improvisasjonsmennesket Maja Ratkje femstår som veldig seriøs med det hun gjør, uten at det går ut over kreativiteten og spontaniteten som er en forutsetning for fri-improvisasjon. Som medlem av SPUNK og Fe-mail, og gjennom sitt engasjement i flere andre improvisasjons-prosjekter, har Ratkje et stort register å spille på. På EnergiMøllas lille scene stod hun riktignok helt alene, utstyrt med laptop, to mikrofoner og et elektronisk panel. Hun startet med å sample sin egen stemme, og modulerte og manipulerte denne til det ugjenkjennelige både i reell tid, altså mens hun snakket/sang, og som samplet lydkilde. Det gikk via buldrende støy, og tilbake igjen til et enklere lydbilder. Alt med hennes samplede stemme som hovedlydkilde. Hun tok også i bruk noen forhåndsprogrammerte kilder, deriblant en tekst som hun plukket fram og snakket over, før hun forberedte et lydkulisse som la bak i lydbildet mens hun siterte en tekst av Berthold Brecht, på tysk. Noe hun forøvrig har gjort før med improvisasjonstrioen POING. Hun avsluttet med et spennende og brutalt støyparti, med en underliggende krigsmarsjtakt-lignende rytme.
Sa noen War Pigs?

Note: Mats Gustafsson var tilstede på konserten - hva med et musikalsk samarbeid?


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Devendra Banhart - Smokey Rolls Down Thunder Canyon

(XL)

California Here I Come! Cosmic cowboys, lykkejegere og blomsterbarn forenes i Topanga - 40 år siden forrige gang.

Flere:

Firewater - The Man on the Burning Tightrope
Love - Forever Changes