8 kjappe: Lovecult

Debuten til Lovecult lar vente på seg, men bandet fortsetter å fore oss med en knallkonsert i ny og ne. Det får man også sjansen til å få med seg når bandet nå gjester by:Larm. Vi gleder oss - det bør du også gjøre!

Relaterte sider:

Lovecult

ARTIST: LOVECULT
AKTUELL: DEBUTALBUM VENTET I LØPET AV 2011
BY:LARM 2011: FREDAG 18. FEB KL. 00:30 - GLORIA FLAMES, LØRDAG 19. FEB KL. 00:00 - ROCKEFELLER ANNEX

1) Hva skiller deg ut fra mengden av band og artister?

- Kan man si at det typiske bandet spiller en form for rock og består av medlemmer som har spilt gitar, bass og trommer siden de var i tenårene? I så fall er ikke det oss. Få av oss hadde noe band-erfaring før Lovecult ble startet høsten 2008, og like få hadde noen gang spilt
på de instrumentene de spiller. Men det alle hadde med seg var en genuin interesse for musikk, og en god evne til å lytte. Det gjør at ingen av oss har noe behov for, ønske om, eller for såvidt evne til å spille musikk som er teknisk krevende. Det lar oss fokusere på helt andre aspekter som klang, lydbilde og det evige enkle i låtskrivingen. Vi har gjort noen litt uvanlige instrumentvalg, som også er med på å farge låtene. Det var en som kom opp til oss etter en konsert å sa han aldri hadde hørt noe som lignet før. Kanskje det sier mer om hvor mye alternativ musikk han har hørt på, men vi er kanskje ikke helt A4 heller.


2) Hvilke inntrykk ønsker du at lytteren sitter igjen med etter å ha hørt deg?

- Vi har et dogme i låtskrivingen; vi skriver den musikken vi vil høre på selv. Den ultimate musikken for oss, er den som får deg til å glemme sted og tid. Om vi klarer å overføre den følelsen til publikum, er vi veldig fornøyd.

3) Hva er holdningen din til streaming og hvordan påvirker dette deg som plateartist?

- Vi hadde nok ikke vært der vi er i dag hvis ikke det hadde vært for streaming, og de mulighetene nettet medfører for små band. Man får en sjanse til å bli hørt, som ikke behøver å gå innom forståsegpåere eller folk som har mulighet til å bestemme om du er god nok. I tillegg blir det lettere å bygge nettverk og knytte kontakter med andre band. På grunn av streaming trenger man ikke å spille 100 konserter for å komme under huden på folk. Så strategisk bruk av de mediene som urørt, facebook og myspace er viktig. Samtidig er vi gamle nok til å ha et nostalgisk forhold til albumformatet, både som konsept og som en fysisk plate. Så det formatet er også viktig for oss. Vi er veldig opptatt av å klare å lage et helhetlig album, selv om det kanskje er mer i tiden å lage enkeltlåter som havner på nett umiddelbart etter at de er ferdige.

4) Det har de siste årene vært en økning i digital nedlastning og streaming. Er det derfor nå viktigere med støtteordninger til artister, og er disse per i dag gode nok?

- Det ligger mye stor kunst i albumformatet, og dette koster mye penger i forhold til å spille inn enkeltspor på egen hånd. Det virker som de fleste små band i dag finansierer album selv, og får en indielabel til å distribuere platene. Albumformatet er viktig for å gi musikken lengre levetid. Det umiddelbare ved enkeltlåter, gjør at musikk blir mer ”bruk og kast.” Den største kunsten blir ofte laget av folk uten den største kommersielle appellen, så støtteordninger er viktige for å få til ting. Hvorvidt de er gode nok kan vi egentlig ikke svare på, men de spiller nok en viktig rolle i finansieringen av de fleste norske indiealbum.

5) Hva er din oppfatning av forholdet mellom hva kritikere liker og hva publikum kjøper?

- Det kommer jo an på. Vi har vært studenter lenge, og da blir jo man eksponert for mye av det som er politisk korrekt å like for indiefolket, hipstere og anmeldere. I disse klikkene er det en ganske grei korrelasjon mellom hva som kjøpes og hva som anbefales, men om man tenker publikum som massene og generelle salgstall, så er det nok en helt annen greie. Noen ganger sammenfaller kritikkene med salgstallene, så noen klarer å lage kredibel, salgbar kunst.

6) Hvilket band drømmer du om å varme opp for, og hvorfor nettopp dette bandet?

- Det er mange vi kunne tenke oss å varme opp for. Ikke minst fordi backstage etter konsert har en tendens hos oss til å trekke langt ut i
de små timer. Noe som har resultert i mange nye bekjentskaper med artister som vi både har sett opp til og aldri hadde sett for oss engang å møte før vi begynte i band. Men det bandet som kanskje skiller seg mest ut, og som vi alltid har hatt lyst å spille for, er The Dandy Warhols. Da vi var tenåringer betød dette bandet mye for enkelte av oss. Vi skylder nok Dandy Warhols mer enn man skulle tro. Det er kanskje det bandet som har hatt mest å si for hvordan musikkinteressen til vi som skriver låtene har utviklet seg. Låtskriver Courtney Taylor-Taylor, har en vanvittig pop-teft og skriver smarte tekster som har gitt dem et flere radio-hit'er. Men det som gjør de mest interessante er når de kombinerer denne teften med det eksperimentelle lydbildet og de suggererende melodiene som dominerer de aller fleste platene de har gitt ut. De har også en særegen ironisk tilnærming til pop i måten de både omfavner og gjør narr av den på samme tid. De beviser på samme måte som LCD Soundsystem at en trenger ikke være redd for pop om man vil lage kredibel musikk. Det er noe vi også har lyst å få til. Den store drømmen hadde vært å spilt med Dandy Warhols, for så å spille inn plate i studioet deres, Odditorium i Portland.


7) Hvilke håp og drømmer har dere for 2011?

- 2011 blir forhåpentligvis et stort år for oss. Vi satser på å komme i havn med innspillingene til debutalbumet. Rent personlig er det kanskje det som betyr mest for oss. Men vi har også mye større liveambisjoner enn tidligere år, så vi håper å få gjort en god del konserter rundt i Norge, og kanskje utlandet. Vi har lyst å spille på festivaler. Og vi håper jo at vi skal klare å knytte noen gode kontakter på by:Larm.

8) Kan dere nevne tre norske band flere burde høre på akkurat nå og beskrive med ett ord hver hvorfor?

Bygdin – Bevegelse
Harrys Gym – Vakkert
Maribel – Forventning



comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Samara Lubelski - The Fleeting Skies

(The Social Registry)

En makeløs ode til naturen, som bergtar og forvirrer.

Flere:

Yo La Tengo - I Am Not Afraid of You and I Will Beat Your Ass
Safariari - Zebra Knights