Intervju: Youth Pictures of Florence Henderson

Ronny Svendsen har snakket med Audun Hagen fra Youth Pictures... om blant annet den nye platen og bandets historie.

Bodø-baserte Youth Pictures of Florence Henderson er aktuell i disse dager med sitt debutalbum, Unnoticeable in a Tiny Town, Invisible in the City. grooves anmelder konkluderer i sin ferske anmeldelse at de er et lovende band med noe uforløst potensiale. Som de fleste andre debutanter med andre ord. grooves skribent Ronny Svendsen har tatt en prat med bassist og journalist Audun Hagen.

- Gratulerer med flotte anmeldelser? Må nesten spørre som en TV2-journalist ville gjort, hvordan føles det?

Audun: Takktakk for det. Har sjelden hatt trua på anmeldelser, men må si at det har kriblet et par ganger når vi har lest anmeldelsene vi har fått. Ikke bare fordi det er toppkarakterer, men mest fordi mange av anmelderne faktisk har forstått hva vi driver med. De fleste har beskrevet musikken svært godt, og tatt seg god tid til å lytte. Det må vi bare takke for.

- Kan du kort oppsummere opprinnelsen og historikken til bandet?

Vi møttes på journalisthøgskolen i Bodø høsten 2003 og Morten (Samdal, trommer. red.anm.) ville starte band. Etter flere blikjent-fester var nesten hele klassen pluss vokalisten i Nullskattesnylterne med. Når det kom til stykket var vi fire igjen. Morten hadde spilt i Rest of My Life og Sifnos Plateu Collective, Gjermund Jappée var en durkdreven gitar- og banjoflinkis, Torbjørn Endal hadde erfaring fra diverse tvilsomme punkeband med enda mer tvilsomme opptredener og jeg måtte lære meg å spille bassgitar. Vi var et band.

- Hvordan ble debutplata spilt inn?

Plata ble spilt inn i kjelleren på journalistutdanninga i Bodø i et bomberom med betongvegger og klang som i Nidarosdomen. Vi fikk sendt oppover noen mikrofoner og opptaksutstyr fra et studio som Morfar (trommisen) har i Trondheim. Satte opp et provisorisk studio med skinnsofaer som vegger og lydisolasjon. Spilte inn ganske basic med gitar og trommer først, før vi la på resten av sporene i etterkant. Alt ble vel innspilt og mikset på litt under to uker. Skrudde ganske mye på miksen før vi ble fornøyd, men synes resultatet er over all forventning. Egentlig var vel utganspunktet at dette skulle være en demo, men nå angrer vi ikke et sekund på at vi fikk gitt den ut.

- Spiller dere mye live? Hvordan blir det fremover, skal dere spille på noen festivaler?

Vi har vel ikke spilt direkte mye. Etter en skranglete debut på Studentersamfunnet i Bodø våren 2004 har vi blant annet spilt på Prestengbrygga i Kabelvåg, Blæst i Trondheim og Sinus i Bodø og Storåsfestivalen. Til høsten på Tjuvstartfestivalen i Trondheim og på Knaus i samme by, i tillegg håper vi på Kvarteret i Bergen og en eller annen plass i tigerstaden. Vi har mange jern i ilden, så vi har ikke fått til så mye spilling som ønskelig.

- Musikken deres blir ofte karakterisert som post-rock. Er dette noe dere har gått etter?

I starten spilte vi jo alt fra støyrock til køntri, så vi hadde vel ingen visjon om hva dette skulle bli. Det viste seg etter vår første demo og konsert at det var de lange repeterende låtene som fenget oss mest, og som vi følte vi behersket. I utganspunktet var det vel bare et par av oss som hørte på band som er etablerte innfor postrock sjangeren; for eksempel Tortoise, Mogwai, Godspeed og Explosions in the Sky. Jeg skal ikke legge skjul på at vi alle har utviklet en forkjærlighet for den type band, men følte vel også at vi ville ha en litt mer tilgjengelig tilnærming i låtene vi laget. Det er vel egentlig bare når plata lå ferdig i platespillern vi hørte hva det var vi hadde laget.

- Hvor lenge har du/dere skrevet låter, og hvordan oppdaget du at du hadde evnen til å lage melodier?

Når det gjelder melodier så er det vel gitaristene som har kommet opp med ideer til gitarriff og harmonier. De fleste hardt slaktet fra bakerste hold, mens gullkornene ble beholdt. Grunnen til at plata har blitt såpass melodiøs er at vi har to gitarister som utfyller hverandre på en litt underlig måte. I utgangspunktet to helt forskjellige musikere som har funnet en vei å enes om. Når bassisten og trommene kommer inn blir resultatet som dere hører på plata.

- Hvordan lager dere melodiene?

Noen kommer opp med et riff eller et slags fingerspill, så prøver de andre å jamme noe som passer. Vi merker fort om dette er bra eller ei. Etter hvert går vi inn på oppbygning og prøver å finne noe som kan passe inn videre. Gjermund har et riff han ennå ikke har fått brukt, men ut i fra de riffene vi har prøvd å lage til Gjermunds hittil upubliserte riff, har det kommet flere sanger. Det virker som et dugelig verktøyriff. Fungerer veldig bra egentlig.

- Hva er videre ambisjoner for Youth?

Vi spres til geografisk høsten. Oslo, Trondheim, Molde og Kabelvåg. Men vi satser på å spille konserter i ny og ned og for alt vi vet er vi i full gang igjen allerede neste år. Se også opp for diverse sideprosjekter.

- Hvilke favorittartister har dere selv?

En drøss, kan nevne noen, blir litt tilfeldig. Explosions in the Sky, Calexico, Guided by Voices, Low, The Notwist, City of Caterpillar, The Love Pattern, Appleseed Cast, Cursive, Spectacle, Small Brown Bike, Neutral Milk Hotel, Godspeed, Old 97's, Clem Snide...

- Hvilke (nye) norske band bør folk se opp for?

Audun: Se opp for som å slå gjennom eller band som vi mener er bra? Hvis det sistnevnte: Safehouses on Fire, Heidi Heggeli, Stavros Royal Family, Catena Collapse, Rest of My Life, Samuel Jackson Five, Pray! it Works, Spectacle og Seven Doors Hotel.

- Avslutningsvis; hva er deres topp 5 plater noensinne?'

American Football: s/t
City of Caterpillar: s/t
Karate: The Bed Is in the Ocean
Explosions in the Sky: Those Who Tell the Truth...
Old 97's: Too Far to Care


comments powered by Disqus

 



Martin Sunde
2005-09-07Kult..

Jøss, de liker Pray! It Works! det er kult, at noen liker oss mersom :)

audun
2005-09-12jepp

svarene er fra hele bandet altså, ikke bare fra bassisten

jonny
2005-09-28makan

Skuffiings at jonny n' sonny ikke ble nevnt blant favoritter her.

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo