2x Sleppefest

Surferosa , tirsdag 5/3 Big Bang, onsdag 6/3

Frekvensen av plateutgivelser her til lands er svært høy, og kampen om oppmerksomhet og publikums gunst er knallhard. For å markere en ny utgivelse er det vanlig å arrangere en sammenkomst for presse og/ eller publikum. Det er naturlig nok hovedstadens beboere som i størst grad får nyte godt av denslags, og groove.no beveget seg i embeds medfør utenfor kontoret for å måle stemningen på to ulike sleppefester. Valget falt på band som begge er populære, men som likevel har ganske ulik bakgrunn og låter ganske så forskjellig, nemlig Surferosa og Big Bang. Førstnevnte debuterer med en EP, mens mer erfarne Big Bang har en splitter ny fullengder klare for butikkhyllene i disse dager.

SURFEROSA

Først ute var Surferosa, en ung Oslokvartett med røtter fra studiemiljøet i Bø. De seiler i medvind etter å endt som en av tre finalister ved årets Zoom, med påfølgende turné i Norge og England. Bandet ble sist sett i byen som oppvarmere for The (International) Noise Conspiracy. Med EPen To Russia With Love skal de nå forføre platekjøperne.

Den russiske stilen var gjennomgangstema på en av vestkantens noble nattklubber i anledning Surferosas egenmarkering. Med oppstart klokken 17.00 kunne de kapre både natteranglere og arbeidere, og Bollywoods lokaler var da også anstendig pakket i god tid før oppstart, med sitteplasser for alle og pent dekkede bord. Russisk musikk strømmet lavt ut av høytalerne og lettkledde kvinner med pelslue kunne by på rikelig med Russlands nasjonaldrikke og ikke minst deilige russiske pannekaker med rogn, egg og løk (ja, det var faktisk veldig smakfullt). Ett poeng til Surferosa for å ha forstått at før sjelen stimuleres, må de kroppslige behov være dekket.

Trashpop-bandet, som de kaller sin musikalske stil, kjørte et dobbelsett, med en kortkonsert etter maten, og en lengre konsert senere på kvelden. Igjen imponerte de med et drivende sett, selv om fem intense låter var i snaueste laget. Vokalist Marianne ser ut som en blanding av Debbie Harry og Nina Hagen, og har etterhvert blitt svært så scenevant. Hennes pantomimefakter kan virke noe tilgjorte og stive, men det passer liksom inn i bandets øvrige stil. Surferosa har ikke så mye til felles med Pixies-klassikeren (bortsett fra energien selvfølgelig), men henter vel så mye fra New Wave-perioden på 70-tallet, både den amerikanske og den europeiske. Blondie og The Go-Go’s, The Jam og Eurythmics, og nyere punkband som L7 og Lunachicks er rimelige referanser, med islett av synth, disco og "pure rock'n' roll".

Marianne ønsket publikum opp fra sofaen og foran scenen, men hadde nok forregnet publikums appetitt. De hadde nemlig en dorsk, men vennlig gjeng tilhørere foran seg. Det er sannsynlig at stemningen økte utover kvelden mot hovedsettet, da groove forlengst var i seng.
Surferosa er et glimrende liveband, karismatiske, med glimt i øyet, fulle av ungdommelig kraft og energi, og har definitivt evnen til å skape bevegelse blant publikum.

BIG BANG

Big Bang har i motsetning til Surferosa et innarbeidet navn i Norge, og kan ta større sjanser når de vil presentere nytt materiale. Kanskje det var derfor de våget å holde utekonsert i begynnelsen av mars, midt på St. Hanshaugen i Oslo sentrum. Paviljongen må være hovedstadens mest undervurderte konsertarena, og det er å håpe at denne kan brukes ved senere og lignende anledninger (gjerne om sommeren også). Etter å tatt omgivelsene i betraktning midt på dagen, i snøføyke, slaps og sur vind, var det med en viss tvil at groove klatret bakkene i god tid før kick-off klokken 19.00. Andpustne, våte og kalde var overraskelsen desto større i det vi kom frem. Drøyt 1500 mennesker hadde pakket seg sammen foran scenen og stemningen var kollektiv og Kollensk. Til og med vokalist Øystein Greni virket overrasket, og oppriktig glad for det store oppmøtet. Eneste tanke som forstyrret bildet var at dette hadde vært en gullgruve for kakaosalg. Nåvel, det var musikken vi hadde kommet for å høre.

De dro i gang med en av de feteste låtene som er spilt i Oslo på lang tid, en lang, seig stonerblues som varmet fra fotbladene og inn i ryggmargen. "Herrejemeni, er denne representativ for hele skiva kan vi se frem til en klassiker av de store", var den besnærende tanken. En del anonyme mid-tempo låter utjevnet inntrykket noe, men det virker som Big Bang har meget godt låtmateriale denne gangen.De er ikke ute etter å skjule sin retrostil, og inspirasjonen ligger et sted mellom Led Zeppelin, Neil Young, mods og bluesrock. Gjesteopptreden av Knut Schreiner på gitar, og rollebyttet hvor Greni forsøkte seg som trommis bidro også til god stemning og stor applaus.

Vi konkluderer med uavgjort mellom Big Bang og Surferosa, både i forhold til avvikling av arrangement og musikalsk innhold. Dette er to band som begge er på vei ut, Surferosa til London, Big Bang til Texas, og det er all mulig grunn til å ønske begge hell og lykke.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Twilight Singers - Dynamite Steps

(Sub Pop)

Oi, her har det skjedd ting! Neida. Egentlig ikke. Bare at Dulli & Co har laget nok et knallbra album.

Flere:

Bonnie Prince Billy - The Letting Go
Jamey Johnson - That Lonesome Song