Stein Torleif Bjella, Parkteatret 25. mars

Flott levert fra nasjonens beste låtskriver, som ga oss hele Heidersmenn og ferske smakebiter som lover godt for den kommende oppfølgeren.

Foto av Stein Torleif Bjella er lånt fra
saftflaske.blogspot.com
med tillatelse, korstingsbroderi/foto av Mona Pedersen


Nasjonens beste låtskriver ble skammelig forbigått under Spellemannprisen nylig, og selv om det er gamle nyheter, klarer jeg ikke å la være å kommentere dette. Hva Bjellas produsent og gitarist, DumDum Boys' Kjartan Kristiansen, tenkte da han fikk låtskriver-prisen Stein Torleif Bjella så avgjort hadde fortjent, vet han nok best selv, men jeg syntes uansett han så litt brydd ut på TV. At Bjella heller ikke fikk viseprisen gjorde forøvrig skandalen komplett. Patetisk dårlig fra Spellemannprisen, som dessuten også bommet fullstendig i andre klasser. Sånn, der var det sagt.

Med samme band i ryggen som låtskriveren hadde på Blå Rock i oktober, bød Bjella denne fine torsdagskvelden på hele Heidersmenn, et knippe Tolv Volt-sanger og smakebiter på det som kommer når solodebuten får en oppfølger om ikke så altfor lenge. Konserten var litt mer løssluppen enn i Tromsø, der hallingdølen i oktober under Countryfest fremsto i destillert og super-tight festivalinnpakning. På Parkteatret virket det å være lavere skuldre, kanskje vel lave da gitarist Kjartan Kristiansen regelrett bommet ett par ganger i starten. Med smilet på lur rodde likevel Stein Torleif Bjella dette i land med største selvfølge, og parerte med historier like bekmørke og hjertevarme som låtuniverset han hadde i ermet, alt til varm applaus fra et dedikert publikum som smilte og svaiet i takt med perler som Psykisk Kan Du Vera Sjøl, Kamerat Mot Kamerat og Øvre-Ål Resort.

Med den beste norske platen på årevis (i mine ørere) i fokus, var dette nødt til å bli en storartet aften. Og det ble det, selv om nok ikke alle de gamle sangene fra Tolv Volt-tiden helt klarte å forløse de samme følelser som solomaterialet fremkaller. De nye låtene, som vi fikk noen smakebiter av, synes jeg derimot virker mer enn lovende. Søt Harmoni spilte han også i Tromsø, her fikk vi flere ferske.

Bjellas musikkunivers holder fortsatt fortet, og sentral i dette finner vi den ferske Spellemann-vinneren Kjartan Kristiansen, bakmannen som har initiert hele prosjektet. Diskret på scenen, skjult bak en lang lugg og smilende klar over at han her setter sin gitarsignatur på det beste han har gjort på årevis, leder han trioen bak Bjella med storisk ro. Med enkle virkemidler støtter musikken en følsom stemme som byr på seg selv til tjue i stil. Kall meg gjerne gammel og utdatert, soft og fraløpt og det som verre er, jeg digger uansett moll og den varme røsten til Stein Torleif Bjella, som denne kvelden rørte et hyggelig fullt lokale med inderlighet og en bunke klasselåter flommende fra scenen som perler på en snor.

Med folkemusikkinnspill på tampen, og ikke minst utlodding av fruktkurv etter konserten, viste Bjella frem glimt av bygdeliv på lite tilgjort vis. Et flott og naturlig punktum på en super kveld, der låtskriveren også tok et nytt steg oppover konsertstigen i hovedstaden. Fra Herr Nilsen til Blå og Parkteatret på ett år, Øya neste ville vært fint!

Etter konserten kunne en glad og fornøyd hovedperson berette at han skulle rett i studio med Kjartan Kristiansen igjen, for å starte innspilling av ny plate. Med samme formel som Heidersmenn, er oppfølgeren planlagt for slipp tidlig neste år. Gode nyheter, spør du meg!

Bjella fikk for øvrig sett Geriljabroderi-gruppens hyllest i korssting. Bevegelsen for et mer aggressivt korsstingsbroderi, har markert seg med gammel tradisjon i ny innpakning og med dét fått nesten 13000 tilhenger på Facebook, og en ellers storstilt mediedekning den siste tiden. Litt på sidelinjen til Husfliden har verden fått broderier med talende titler som "Fitta", "Ta meg Bak", "Hestkuk", "Spis Bæsj" og "Faen i Helvete".

"Psykisk Kan Du Vera Sjøl", heter det nyeste verket signert gruppens leder Mona Pedersen, som om ikke lenge blir vist i Drammen, når geriljabroderistene følger opp utstillinger i Tromsø (G) og Oslo (Sound of Mu) med utsmykning av festivalområdet når Working Class Hero går av staben i juni.

Lenge før det åpner Stein Torleif Bjella fotoutstillingen "Blogspots" av André Løyning, nærmere bestemt på Fotohuset i Kristiansand 8. april. Bjella, som også blir å henge på veggen (!), spiller samme kveld konsert på Charlies Bar i sørlandshovedstaden.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Grey de Lisle - The Graceful Ghost

(Sugar Hill)

Ei countryplate med både ynde og tungsinn. Akustisk, vitalt og tett i tett med sterke låtar. Ta vel imot: Grey De Lisle.

Flere:

Helge Lien Trio - Live
Bertine Zetlitz - Sweet Injections